- Sistien fører til konflikter og mye støy. Reversér hele prosjektet

Temperatur under Sistien-møte

Sinte og opprørte grunneiere samlet seg etter Sistien-orienteringa tirsdag kveld for å diskutere hva de skal foreta seg videre.

Nyheter

Kommunestyresalen var nær sagt fullsatt i anledning grunneiermøtet som Frøya kommune hadde invitert til tirsdag kveld. Ikke rart med tanke på at møtet dreide seg om den mye omdiskuterte Sistien som i utgangspunktet er tenkt skal gå i sjøkanten fra Siholmen til Rabben og vil berøre ca. 40 eiendommer, noen av disse med flere grunneiere.

Rådmann Svanhild Mosebakken ledet møtet og presiserte at man hadde innkalt grunneierne, ikke for å diskutere hvorvidt man er for eller i mot en Sisti, men orientere om igangsettingen av planarbeidet.

- Vi forholder oss til at det er gjort et politisk vedtak og har kommet en politisk bestilling på dette. Sistien er det bestemt skal jobbes med videre. Nå starter arbeidet.


- Jeg er veldig for Sistien

Først da Sistien ble løftet som tema, ble det litt temperatur i budsjettdebatten i Frøya kommunestyre.

 

- Prosessen har gått så galt av sted som den kan komme

Mosebakken ba innledningsvis om at innspill skulle komme på slutten av møten, men tidlig i orienteringa begynte det å komme inn spørsmål og kommentarer. Flere av de frammøtte grunneierne ga tydelig uttrykk for at de er sinte og svært opprørte over planene.

Frøya kommune og Rambøll som er innleid til å bistå med reguleringsarbeidet presiserte flere ganger under møtet at de ønsker å starte dialog med grunneierne på et tidlig tidspunkt.

- Kanskje ikke tidlig nok for de fleste av oss her i kveld ønsker ikke dette. Grunneiere og bygdefolket kunne godt blitt involvert før det ble vedtatt på politisk nivå å starte reguleringsarbeid. Prosessen har gått så galt av sted som den kan komme, sa Ola Grønskag.

Eirin Greve, Hans Anton Grønskag og Ola Grønskag var blant grunneierne som tirsdag ga tydelig utrykk for sin misnøye med Sistien-prosjektet.

 

- Nå skal det reguleres plassering og fysisk utforming av sti, og legges et juridisk grunnlag. Vi ønsker medvirkning og innspill fra berørte parter og andre interesserte underveis i prosessen. Vi vet det er strekninger som byr på utfordringer og er åpne for endringer og justeringer i tida som kommer, sa Otto Falkenberg i Frøya kommune.

Anne E. Katmo i Rambøll viste under møtet en foreløpig skisse over hvor det kan være aktuelt å legge den to meter brede og gruslagte Sistien.

- Har dere kikket på området hvor Sistien er tenkt lagt? Også kommer dere opp med dette forslaget?, sa en tydelig oppgitt Elisabeth Grønskag Rabben.

- Hvordan har dere tenkt man skal kunne drive den dyrka marka når den brytes opp av stien?, la Johan Egil Grønskag til.

Spørsmålene og innspillene begynte å komme tidlig i orienteringa. Her ved grunneier Elisabeth Grønskag Rabben.

 

Ønsker alternative løsninger

Ideen om tursti går helt tilbake til 2009. Intensjonen er at stien skal være et positivt tilbud på Sistranda, den skal sikre allmenheten bedre tilgang til strandsonen og være et lavterskel aktivitetstilbud til fastboende og besøkende.

- Det må gå an å gi alle tilgang til strandsonen uten å ødelegge så mye, sa Hans Anton Grønskag under møtet.

- Noen har sagt at Sistien skal gå fra a til å, befolkningen har ikke vært med å bestemme det. Og hvorfor må stien gå fra a til å? Det har kommet gode alternative innspill til andre løsninger. Jeg savner reelle argument for prosjektet og er ikke bekvem med det som har skjedd fra politisk hold fra første start.


 

- Størsteparten av grunneierne vil tydelig ikke ha sti langs fjæra her, men politikerne trumfer det gjennom. Vi ønsker ikke å nekte folk tilgang til fjæra, men synes for eksempel tilførselsveier til strandsonen og felles samlingspunkt kunne blitt laget fremfor å lage en sti fra Siholmen til Rabben, la Johan Egil Grønskag til.

Brynjulf Midtsian var den eneste grunneieren som uttalte seg positiv til en sti tirsdag kveld.

- Allemannsretten er veldig viktig for meg. Det er ikke riktig at noen få priviligerte skal ha retten til området, men det er flere måter å løse dette på.

Redd Sistien vil forringe verdien på tomta

Andre problemstillinger som ble tatt opp underveis i møtet var hvorvidt man har undersøkt om en Sisti vil kunne påvirke naturmangfoldet i strandsonen og om området kan være av arkeologisk interesse. Det ble spurt hvor mye mer jord som trengs på hver side av selve Sistien og hvordan kommunen ser for seg vedlikeholdet av stien vinterstid.

Grunneierne er bekymret for at en sti vil forringe verdien på tomta som de eier ned mot sjøen. Eiendomsrett og ekspropriasjon ble også diskutert. Grunneierne var tydelig på at dette vil kunne bli dyrt for kommunen.


- Hvis Sistien skal legges langs sjøen hele veien til Rabben, så er det ingen annen vei enn rett over plena vår

Siri Harr Steinvik er antakelig den grunneieren som reiser lengst for å delta på møtet om Sistien.

 

- Vi hadde planer for vår tomt som vi ikke fikk innvilget av kommunen, mens dere kan gjøre et grovt innhogg på min eiendom. Det er ikke rettferdig, sa en sint grunneier Eirin Greve.

Rambøll og Frøya kommune la til at de vil ha alle innspill rundt Sistien sendt skriftlig.

Planforslaget skal opp til førstegangsbehandling i Frøya kommune sommeren/høsten 2018.

Grunneierne ba rådmannen og politikere i salen om å ta med seg tilbakemeldingene deres tilbake til det politiske liv.

- Sistien fører til konflikter og mye støy. Reversér hele prosjektet, sa Hans Anton Grønskag avslutningsvis.

Etter møtet ble en del av grunneierne sittende igjen for å diskutere hva de skal foreta seg videre.

Billy Fredagsvik (t.v) var en av de som tok til orde for at grunneierne skulle blitt involvert tidligere i prosessen. Ha ba politikerne snu i sin avgjørelse om å sette i gang planarbeid for Sistien. Brynjulf Midtsian ved siden av var den eneste grunneieren som ytret seg positiv til Sistien under møtet.