For å finne en permanent løsning på den såkalte Salmar-saken i Froan foreslår Miljødirektoratet å endre vernestatus for tre områder i Froan verneområde.  Frøya kommune er negative til det de mener er et misforhold i størrelsen på områdene, og etterlyser en forvaltningsplan som tar stilling til framtidig akvakultur i landskapsvernområdet.

Vernet i Froan fra 1979 er en forholdsvis komplisert sak med tre vernegrader og dermed tre forskjellige regimer innenfor samme område. Det har til tider hersket full forvirring i opinionen om hva som er lov hvor, og det har vært en utbrett oppfatning at hele Froan har vært underlagt ferdselsforbud på land i sommerhalvåret, noe som slett ikke er tilfelle. Det er kun i naturreservatet dette er tilfelle.

I tillegg til reservatet er det et stort landskapsvernområde og mindre områder pluss en stor randsone rundt med kun dyrelivsfredning hvor det er fri ferdsel selv om det er jakt- og fangstforbud.

Reagerer på arealstørrelsen

For å kompensere for 0,2 kvadratkilometer som tas ut av landskapsvernområdet ved Sørburøy, foreslår Miljødirektoratet å innlemme Halten, som i dag kun har dyrelivsfredning, i landskapsvernområdet.

Størrelsen på det nye arealet er på 7 kvadratkilometer, altså 35 ganger større en det som er foreslått tatt ut. Foruten dette misforholdet reagerer kommunen også negativt på at det ikke foreligger noen forvaltningsplan for området, noe fylkesmannen ble pålagt å utarbeide for tiår siden.

– I dette ligger det en usikkerhet om hvilke konsekvenser ytterligere vern i Froan kan få, står det i uttalelsen til formannskapet.

Frøya frykter hvordan fylkesmannen vil fortolke verneforskriftene, og forventer at det foreligger en forvaltningsplan som tar stilling til konflikten bruk og vern før ytterligere areal legges til i landskapsvernområdet. Videre viser de til usikkerheten i blå sektor når det gjelder framtidige former for oppdrett og hvilke arter som kan være aktuelle i framtida.  Salmar-saken i seg selv viser jo med all tydelighet at dette er reelt. Siden lakseoppdrett ikke var en sak man tenkte på da vernet ble vedtatt i -79, sto man uten forskrifter og oppfatning av hvordan vedtektene skulle fortolkes da en ny næring dukka opp.  Dermed var konflikten et faktum.

Ingen praktisk betydning for Halten

For feriefolket og turistnæringa vil endringen av vernestatus ikke ha noen praktisk betydning. Følger man naturvernlover og ferdes som folk, er det fortsatt fritt fram å gå på land på øyer og holmer i landskapsvernområdet hele året.  Det eneste dette vernet setter en stopper for er bygging av hus og brygger, anlegging av havner og flytebrygger, samt synlige masseuttak.

Området det her er snakk om er så værhardt og haveksponert i alle tilfelle at ingen av disse tingene er aktuelle. I tillegg er de bebygde øyene samt haveområdet tatt ut av landskapsvernet og skal forvaltes etter plan- og bygningsloven som resten av kommunen. De får samme status som de store bebygde øyene lenger sør i Froan.

I en uttalelse til lokalavisa sier daglig leder i stiftelsen Halten, Laila Støen, at de er fornøyde med høringsutkastet.

– Vi fikk i dialog med fylkesmannen på forhånd gjennomslag for vårt syn så forslaget ikke ble naturreservat. Forslaget innebærer fortsatt fri ferdsel på hele Halten og ellers ingen endringer på de bebygde øyene, sier Støen.

Hun forteller også at da stiftelsen behandlet saken sist tirsdag ble det uttalt at styret ser positivt på endringen da det øker vernestatusen, og kan gi drahjelp i markedsføringen av Halten som eksotisk reisemål.

Saken kommer opp i Formannskapet tirsdag.