Havforskningsinstituttet har hatt et samarbeid med Frøya videregående siden 2010. I 2012 ble det skrevet en treparts intensjonsavtale der også Frøya kommune var en part. Elever og lærere har allerede gjort ulike oppdrag for havforskningen. Blant annet har de bidratt i et større krabbeprosjekt som nå tas videre.

Nylig ble det skrevet under en fast samarbeidsavtale mellom Havforskingsinstituttet, Frøya videregående skole og Frøya kommune.

Mange oppgaver

I vedlegget til avtalen er det listet opp hele elleve aktuelle samarbeidsoppgaver for det nærmeste skoleåret. Blant oppgavene elever og lærere skal utføre er:

• betjene to oceanografiske målestasjoner.

• prøvetaking på fiskemottakene på Dyrøya og Mausund, blant annet på sei tatt med not.

• drive egghåving til kartlegging og verdisetting av gyteområder for fisk

• prøvetaking på kamskjell. Inngår i et større forskingsprosjekt

• bidra i pilotprosjekt på tare

• bidra i forsøk med krabbefiske på dybder det tradisjonelt ikke fiskes krabbe på

• forsøk med leppefisk i merd

Framtidige forskere

- Havforskningen driver en praktisk retta forskning, og med å få ta del i dette, får elevene innblikk i det utvida bærekraftbegrepet. Både de som går yrkesfag og studiespesialisering vil bli involvert, og kanskje vil dette gjøre noen elever til framtidige forskere. Dette samarbeidet vil også gjøre lærergjerningen veldig interessant, og kanskje hjelpe til å rekruttere lærere, mener konsulent Alf Albrigtsen ved Frøya videregående skole.

Biologilærer Ola Vie har hatt det lokale ansvaret for storparten av de innhentingene som er gjort så langt.

- Ett eksempel kan være at vi har tatt prøver fra enkeltfangster levert til fiskmottaket på Dyrøya. Da har vi målt lengde og vekt på en art i den fangsten, og tatt ut øresteinene. På dem kan vi lese av årringene for å bestemme nøyaktig alder på fisken. Denne dataen er det havforskinga som bruker til å finne snittalderen på en bestand. Det bruker de igjen til å anbefale fiskekvoter. De oppgavene vi gjør er handfaste, og elevene er med og gjør jobben, som må gjøres ordentlig. Og vi får tilbake resultatene fra havforskninga, og bruker dem videre i undervisninga. Når elevene er med på noe som er helt konkret, så får de en større forståelse av realfagene, sier Ola Vie.

Eneste videregående skole med slik avtale

Kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft var den som skrev under avtalen på vegne av Havforskningsinstituttet. Hun understreker at også forskninga har stor nytte av samarbeidet.

- Vi har hatt stor nytte av dette så langt. Vi har som mål at kunnskapen vi produserer skal brukes av samfunnet, og dette er derfor midt i blinken, sier Østervold Toft.

Havforskningsinstituttet holder til i Bergen, og Frøya videregående skole er så langt den eneste skolen de har inngått et slikt samarbeid med. Men forskerne finner denne typen samarbeid så fruktbart at de nå har startet en lignende prosess med Austervold videregående, men mål om å få til noe lignende som på Frøya.

Kommunen er med

Frøya kommune er tredjeparten i dette samarbeidet. Ordfører Berit Flåmo brukte store ord da hun skrev under:

- Det med at havforskninga nå knytter seg opp til oss her, ser jeg som noe som kan bidra til å styrke hele midtnorgekysten. Å ha dem til stede betyr mye for den videre utviklinga av de blå næringene, sa Flåmo.

Så langt er Newtonrommet ved Sistranda ungdomskole det mest konkrete eksemplet på samarbeid mellom kommune og havforskninga, men det jobbes også med avklaringer rundt et prosjekt som kalles Aktiv forvaltning, der forskningsinstitusjonen skal bistå kommunen i forvaltningen av sine marine ressurser.