Etter mange år med dispensasjon for oppdrett, og diskusjoner om Salmars berettigelse til å drive oppdrettslokaliteter i vernesonen i Froan, skar regjeringen gjennom i 2012. Det skal også i framtida være lov å ha oppdrett i det området hvor det i dag er to lokaliteter. Men siden verneområdet i Froan er Ramsar-område, må det området som skal «frigis», erstattes av et nytt område som vernes.
Det er forslaget til nytt verneområde som nå er ute på høring, og Frøya kommuen setter seg kraftig i mot de nye planene, som innebærer at verneområdet utvides med hele syv kvadratkilometer.
Her er hele uttalsen som ble vedtatt av et enstemmig Frøya kommunestyre sist torsdag:
1. Frøya kommune syns det er positivt at det har kommet på plass en løsning for at det skal være mulig med varige oppdrettslokaliteter i Froan. I Frøya kommune er oppdrett helt klart den viktigste næringen, og videre vekst er avhengig av arealer til sjøs. Store deler av det mest egnede området for oppdrett i Frøya kommune er vernet i Froan, og for kommunen vil det være vesentlig å se på hvordan man fremover kan kombinere bruk og vern.
2. Frøya kommune aksepterer at 0,2 km2 erstattes, men ser på forslaget om å etablere et nytt stort landskapsverneområde på hele 7 km2 ved Halten som urimelig. Store deler av sjøområdet i fiske- og oppdrettskommunen Frøya er allerede fredet, og kommunen vil sterkt motsette seg en ny stor utvidelse av det fredede arealet i forbindelse med grenseendringen som nå foreslås.
Det må også bemerkes at det allerede har vært drevet oppdrett i området i 16 år!
3. Frøya kommune ser på dette forslaget som en reelt sett helt ny og omfattende fredningssak, noe vi ikke kan se er forankret i departementets og regjeringens føringer og formålet med grensejusteringen. Departementets forslag om arealerstatning er først og fremst begrunnet i ønsket om å opprettholde det samlede verneareal med Ramsarstatus, ikke å etablere nye store verneområder fordi de to oppdrettslokalitetene i noen grad er synlige for folk som befinner seg i det omkringliggende lanskapsverneområdet.
Ramsarkonvensjonen bygger sin beskyttelse av våtmarkområder på begrepet ”klok bruk” (wise use). Det er det enkelte land tilsluttet konvensjonen som setter rammene for slik bruk gjennom sine nasjonale vernebestemmelser. I Froan har forksriften definert både tradisjonelt fiske, landbruk og endog militærøvelser med bombefly og raketter som ”klok bruk” etter konvensjonen. Det er derfor ingen motsetning mellom Ramsar og fremtidsrettet, skånsom næringsvirksomhet. Spørsmålet om å innlemme nye, store områder i Froan landskapsvernområde er et helt annet spørsmål. Det vil få som konsekvens en langt større innskrenking i bruken av området enn det som kreves etter Ramsarkonvensjonen. Dersom en utvidelse av det allerede store Ramsarområdet i Froan ønskes vurdert fra statlige vernemyndigheters side, bør det i så fall først foretas en grundig vurdering av hvilken bruk og næringsaktivitet som generelt bør tillates i landskapsvernområde, med sikte på å myke opp den svært restriktive praksisen vernemyndighetene hittil har fulgt i Froan.
4. Frøya kommune ber om at departementet foretar en generell vurdering av hvilke synlige menneskelige aktiviteter for å sikre mat og matvaresikkerhet som kan tillates i et landskapsverneområde som Froan. I dag er for eksempel redskap og utstyr knyttet til tradisjonelt fiske i noen grad tillatt, men ikke nøter og redskap for havbruk da miljømyndighetene mener dette er skjemmende forurensning. Frøya kommune mener dette baserer seg på et snevert og faglig ubegrunnet syn på landskapsvern. Havets ressurser har til alle tider vært livsgrunnlaget på kysten, og utstyr og redskap som benyttes til å foredle disse ressursene kan ikke anses å svekke det visuelle inntrykket av et kystlandskap.
5. Froan verneområde er det største fredede sjøområdet på norskekysten, med Frøya som vertskommune. Etter at vernet ble etablert er trøndelagskysten blitt en verdensledende region for oppdrett av laks.
Utviklingen har vist oss at det er fullt mulig å forene vekst og vern
Frøya og Hitra kommuner er fundamentet for trøndelagsfylkenes felles strategi om å gjøre Trøndelag til verdens ledende sjømatregion.
Desto mere utilfredsstillende blir det for kommunen om statlige myndigheter benytter en liten justering av grensen til landskapsverneområdet til samtidig å foreta en omfattende utvidelse og innskjerping av vernet ved Halten, uten at næringsutvikling og verdiskapning i verneområdet tas med i en samlet utredning og vurdering.
6. Frøya kommune anbefaler departementet å se på muligheten for bruk av arealet til fremtidig næring, og ikke da bare dagens løsninger. Det er stor sannsynlighet for at andre former for bruk av havet enn hva vi kjenner i dag vil komme, både med hensyn til arter og tekniske løsninger. Det er mye som skjer i den blå sektoren, og det forventes en stor vekst. Utviklingen går mot å plassere anlegg lengre ut i havet.
Frøya kommune er en del av Norges største havbruksregion, med et enormt potensiale for bærekraftig vekst. Verdens befolkning vokser, og behovet for sjømat vil øke enda mer.
Frøya kommune vil derfor primært foreslå at det på generelt grunnlag åpnes for havbruk i Froan landskapsvernområde, slik at havbruk blir sidestilt med tradisjonelt fiske. Dette vil naturligvis ikke medføre at det blir ”fritt frem” for havbruk i landskapsvernområdet. Havbrukslokaliteter må behandles av myndighetene på ordinær måte
Frøya kommune viser her til at det i de senere år er åpnet for oppdrett i nye landskapsverneområder. Stortinget ga sin tilslutning til en slik oppmykning ved behandling av den såkalte kystsonemeldingen i 2000. Også i Froan har det vært en omfattende og bærekraftig produksjon av laks i 16 år, uten å komme i konflikt med noe verneformål. Det naturlige hadde derfor vært at det i verneforskriftene ble tatt inn en generell bestemmelse som gir adgang til oppdrettsvirksomhet i verneområdet.
At vi nå har fått sikret videreføring av oppdrettsvirksomhet i Froan ved å ta de to lokalitetene dette i dag gjelder ut av vernesonen er et skritt i riktig retning.
De to oppdrettslokalitetene ligger langt unna de indre fjordsystemene og elvemunningene og området gir gode biologiske betingelser for oppdrett, med lite sykdom og lusepress. Effekten på det omkringliggende landskapsvernet er svært begrenset, og må snarere anses å berike enn å forringe det visuelle inntrykket av dette store sjøområdet som er fiskens naturgitte arena. Lokalitetene ligger i tillegg skjermet mellom holmer og skjær, noe som gjør at det visuelle inntrykket ytterligere dempes.
7. Det mangler en forvaltningsplan for Froan.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har på tross av langvarig arbeid ikke ferdigstilt noen forvaltningsplan for Froan. I dette ligger det en usikkerhet om hvilke konsekvenser ytterligere vern i Froan kan få. Det er usikkert hvordan Fylkesmannen vil tolke verneforskriften for Froan. I forvaltningsplanen kan man risikere at det kommer ytterligere føringer for bruk og vern av Froan. Det må forventes at en forvaltningsplan er på plass før ytterligere areal legges ut til landskapsvernområde.
Frøya kommune mener det er lite logisk nå å fremme et forslag om en vesentlig utvidelse av en streng vernekategori ved Halten uten at dette ses i forhold til forvaltningsplan, og i den forbindelse også i forhold til næringsutviklingen etter at Frøya/Hitra er blitt landets viktigste havbruksregion etter at verneplanen for Froan ble vedtatt.