130 innbyggere fra både nord og sørværa møtte opp til idedugnaden på Mausund søndag.

Initiativtaker Tove Iren Berge Knutsen startet møtet med å si at ideene som arbeidsgruppene har jobbet frem og innspillene fra innbyggerne bare er første fase.

- Neste fase er i samarbeid med kommunen å få i gang et prosjekt som skal jobbe videre med ideene. Det er viktig å ikke miste tråden når vi først har begynt, sa Knutsen Berge.

- Vil fokusere på de som vil noe

Hun rettet også et spark til de som er negative til å få til noe positivt.

- Noen har sagt at det ikke er noen vits i å prøve, og at folk ikke orker å være med på det her. Jeg respekterer at at folk er negative. Men jeg vil ikek fokusere på dem. Jeg vil fokusere på de som vil noe. Så får de som er negative bare sitte stille, eller velge å være med på løpet.

- Var ikke lett å være Øyværing på Frøya

Deretter fortalte hun om foranledningen til hennes engasjement for Øyrekka, der hun blant annet tok et oppgjør med ”bygdedyret”.

- Den dagen jeg flyttet til Frøya for å starte på almennfag hadde jeg mange drømmer. Møtet med Frøya vgs og internatet ble for meg en stor nedtur. Selv om jeg fikk mange venner på internatet og noen få i frøyasamfunnet. Det var ikke lett å være øyværing på Frøya i den tida. Noen trivdes sikkert, men jeg sleit, og det var ikke lett å sette ord på det heller. I dag tør jeg å si det høyt, men det har tatt meg 35 år. Ja, jeg ble mobbet inn på der. Og jeg følte meg utrygg på internatet. Og jeg vet det er mange som har hatt det som meg. Jeg holdt ut i ett år. Nå vet jeg at det er bedre, med integreringen av elever fra mange plasser. Frøya vgs har blitt attraktiv for mange. Og internatet som institusjon er heldigvis nedlagt. Og takk og lov for det, sa Berge Knutsen tydelig berørt av å endelig kunne fortelle dette etter så mange år.

- Respekt og medbestemmelse

- Man opplever til stadighet på nett at folk får lov til å ytre seg anonymt. De er bygdedyrene som slår til nå…

Og jeg har tenkt mange ganger når jeg ser gamle klassekamerater, medelever, lærere, som er med og styrer Frøya kommune og mye av næringslivet på Frøya- skulle jeg holdt ut?

Nei, tenker jeg. Du har vært ”ut i verden” du Tove. Skaffa deg erfaringer og kunnskap, og du har ikke kunne stått her i dag uten det. Du skal være med på å gjenreise Øyrekka i form av respekt og medbestemmelse.

- Jeg vil fortelle en liten historie for å vise hva jeg mener med respekt. Det skjedde på fergeleiet på Dyrøya for et par år siden. Jeg hadde kjørt hele natta i et skikkelig dritvær. Da jeg parkerer på fergeleiet i sørvest-kulingen sto en kar jeg kjente på plassen. Det var Jens Adolfsen fra Sula. Og jeg registrerer også noen i et vindu i bygget ved siden av, men som gjemmer seg når de ser opp. Da dukka den vemmelige følelsen opp igjen fra året på Frøya, og jeg tenkte: No er det fanden meg nok. En person som har slitt og jobbet skal ikke være nødt til å stå sånn ut i grisværet. Jeg inviterte han til å sitte i bilen, det var lenge til ferga skulle gå. Han hadde vært til doktoren en snartur sa han og ville komme fort hjem igjen.

- Ja du e dattera hass Arnfinn Berge du ja…

For det er sånn folk hilser i Øyrekka, de spør ikke hvem DU er, men hvem du hører til. I dag er han borte, sammen med mange hedersmenn og kvinner. Og noen av oss er heldige å ha foreldrene våre ennå. Det er de som har bygd opp Øyrekka. De fortjener respekt. Fra oss nå. Vi kan ikke bare la livsverkene deres forsvinne. Vi må ta grep nå. Jeg tror ingen av dem forventer at vi skal kopiere dem, men skape våre egne livsverk på våre måte i Øyrekka, etter nåtidens muligheter og behov, sa Berge Knutsen blant annet.

Og mye positivitet fikk Knutsen Berge høre da alle ideene om hvordan Øyrekka skal utvikles ble presentert. Det kan du lese om i papiravisa førskommende tirsdag.

Fra hele Øyrekka: 130 innbyggere fra nord- og sørværa hadde reist til Mausund for å delta på idedugnad for Øyrekka søndag.