Hitra-brannsjef Dag Robert Bjørshol har skrevet evalueringsrapport til Direktoratet for sikkerhet og beredskap(DSB), der han går i sterkt forsvar for ledelsen til Frøya-brannsjef Andreas Kvingedal under storbrannen i januar.

Hitra brannvesen var de første som bisto Frøya brannvesen den 29.januar. Bjørhol mener de fra første stund ble satt under et klart lederskap.

- Forhindet mye mer alvorlig utfall

- Ut i fra den sentrale rollen undertegnede hadde i brannfronten under denne brannen forbauser det meg stort at direktoratet under sin evaluering ikke har tatt seg bryet med å intervjue noen av de mest sentrale aktørene under selve brannbekjempelsen. Spesielt når direktøren for DSB’s avdeling for brann- og redning åpenlyst via media fremmer synspunkt som tilsier at brannsjefene ved de 3 større brannene kom til kort under ledelse og strategi under hendelsene. Det står endog i Aftenposten artikkel av 24. juli 2014 at liv ble satt i fare. Dette er langt i fra undertegnedes inntrykk etter hendelsen på Frøya. Beskjedene utgitt fra brannsjefen på Frøya og hans stab var entydige, klare, og da både på ledelse og strategi, ovenfor oss som var i innsats. Undertegnede er av den formening at den tidlig valgte strategien og ledelsen innen Frøya brann- og redningstjeneste var det som forhindret et mye mer alvorlig utfall av denne storbrannen, hvilket befolkningen på Frøya utvilsomt er klar over.

Videre kritiserer Bjørshol DSB for å fremme sitt eget syn.

For undertegnede fremstår det som om direktoratet via storbrannene vinteren 2013/2014 bringer til torgs synspunkt som harmoniserer og fremmer eget syn relatert til tidligere fremlagt brannstudie, hvor fortreffeligheten med større brannvesen fremheves.

Les hele brevet nedenfor:

Det vises til fremlagt rapport «Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014» samt til uttalelser fra direktør Anne Rygh Pedersen i diverse medier.

Undertegnede innehar funksjon som brannsjef i Frøya`s nabokommune Hitra, og Hitra brannvesen var det første brannvesenet utenfor Frøya som ble bedt om å assistere Frøya brannvesen under storbrannen den 29. januar 2014. Hitra brannvesen rykket ut med en avdeling spesielt utstyrt for skogbranninnsats. Ved ankomst Frøya fikk Hitra brannvesen etter en konsultasjon på Frøyas rådhus tilvist oppmøtested, hvor vi kort tid etter fikk utlevert kartmateriell, kjentmann samt beskjed om hvor slukkeinnsats skulle settes inn av vår enhet. Innsats ble deretter effektuert ved det tildelte avsnittet. Etter hvert som brannen utviklet seg fikk undertegnede tildelt fra brannsjefen på Frøya oppgaven å håndtere brannfronten slik at denne ikke spredde seg til bebyggelse. Til denne oppgaven fikk brannsjefen på Hitra tildelt ressurser fra Snillfjord brannvesen, Frøya brannvesen, sivilforsvar, industribrannvern samt frivillige oppstilt med ATV-er.

Enheten var blant de første ressursene som ble satt inn i området mellom Kjerkdalsvatnet og Langvatnet, enheten fulgte brannen langs hele Langvatnet og effektuerte tiltak for å forhindre spredning over Langvatnet. Videre anla enheten branngater, blant annet mellom Langvatnet og Skjeldbruvatnet. Innsatsen fra Hitra brannvesen vedvarte gjennom hele natten og frem til ca. 08.30 den 30. januar 2014.

Underveis gjennom natten til den 30. januar ble det hele tiden foretatt rimelige tøffe prioriteringer ut i fra tilgjengelige ressurser, med ett overordnet fokus, brannen skulle for enhver pris ikke nå boligkonsentrasjonene nordom innsatslinjene våre. Ut i fra dette ble det blant annet ikke prioritert innsats i forbindelse med utsatte fritidsboliger. Bakkemannskapene skulle forhindre spredning mot boligbebyggelsen inntil helikopterinnsats ved lysets frembrudd igjen kunne iverksettes, det ble av oss registrert at Trondheim brannvesen blant annet dynket veinettet bak våre etablerte linjer i tilfelle gjennombrudd.

Bakkemannskapene løste oppgaven sin til fulle den 29. og 30. januar 2014 hvilket utvilsomt berget umåtelige store verdier for Frøya-samfunnet.

Brannsjefen på Hitra diskuterte hele tiden via befalsradio/ mobiltelefon utførelse samt prioritering av tildelt oppgave med brannsjefen på Frøya, undertegnede var aldri i tvil om hvem som hadde den brannfaglige ledelsen av operasjonen. Klare, greie og entydige ordrer ble gitt fra brannfaglig ansvarlig hos Frøya brannvesen. Undertegnede var aldri i kontakt med andre

innsatsledere enn den brann-faglige ledelsen hos Frøya kommune, hvilket jeg formoder også gjelder øvrige innsatspersonell satt inn i brannbekjempelsen.

Ut i fra den sentrale rollen undertegnede hadde i brannfronten under denne brannen forbauser det meg stort at direktoratet under sin evaluering ikke har tatt seg bryet med å intervjue noen av de mest sentrale aktørene under selve brannbekjempelsen. Spesielt når direktøren for DSB’s avdeling for brann- og redning åpenlyst via media fremmer synspunkt som tilsier at brannsjefene ved de 3 større brannene kom til kort under ledelse og strategi under hendelsene. Det står endog i Aftenposten artikkel av 24. juli 2014 at liv ble satt i fare. Dette er langt i fra undertegnedes inntrykk etter hendelsen på Frøya. Beskjedene utgitt fra brannsjefen på Frøya og hans stab var entydige, klare, og da både på ledelse og strategi, ovenfor oss som var i innsats. Undertegnede er av den formening at den tidlig valgte strategien og ledelsen innen Frøya brann- og redningstjeneste var det som forhindret et mye mer alvorlig utfall av denne storbrannen, hvilket befolkningen på Frøya utvilsomt er klar over.

Når det gjelder evaluering så tok Frøya kommune og brannsjefen på Frøya dette på alvor, gjennom innkalling til et bredt gjennomgående evalueringsmøte med alle involverte aktører. Frøya’s evaluering synes etter undertegnedes mening å stå i grell kontrast til DSB’s evalueringsrapport når det gjelder bredde og fakta-innhenting.

For undertegnede fremstår det som om direktoratet via storbrannene vinteren 2013/2014 bringer til torgs synspunkt som harmoniserer og fremmer eget syn relatert til tidligere fremlagt brannstudie, hvor fortreffeligheten med større brannvesen fremheves. Enhver større hendelse har sin egen kaosfase før ledelsen får oversikt over skadebildet. Dette gjelder uavhengig av om Brannsjefen har sitt tilhold i en sentral bykommunen eller i en landkommune. Etter undertegnedes mening var denne kaosfasen ved storbrannen på Frøya ekstremt kort før klare instrukser for brannslukningsarbeidet ble spesifisert fra ledelsen i Frøya brann- og redningstjeneste. Dette refererer seg, etter undertegnedes mening, til den handlekraft og lokalkunnskap som ledelsen på Frøya besitter.

Etter undertegnedes mening kunne neppe slukkeinnsatsen vært behandlet på en bedre måte enn hva som ble gjort i dette tilfellet. Det er derfor svært betenkelig at direktoratet via evalueringsrapport og kanskje spesielt via uttalelser fra direktøren, henger ut lokale brannvesen ved brannsjefene som har gjort en kjempeinnsats for å begrense skadeeffektene i sine lokalsamfunn. Spesielt moralsk betenkelig er dette dersom disse uttalelsene fremkommer med motiv å underbygge direktoratets egen argumentasjon/konklusjon om nødvendigheten av å etablere større brannvesen, synspunkt som ligger nedfelt i nevnte brannstudie.