Det er hektisk aktivitet i mange båtforeninger i disse dager. Høststormene er på vei, og båtfolket kan bli utsatt for naturkreftenes herjinger.

- Kombinasjonen sterk vind og store nedbørsmengder fører til skade både til lands og til vanns, sier Heidi Tofterå Slettemoen, som er kommunikasjonsansvarlig i Frende Forsikring.

Hver høst må Redningsselskapet trå til og heve båter som synker ved kai. Redningsskøytemannskapet er opptatt av at båteierne har hyppig tilsyn med båtene sine.

Dårlig drenering

- Løv og rusk i vind og regn, og litt frost i tillegg, så går selvdreneringen tett, advarer skipper på RS «Odin», Svein Tore Mareliussen. Han mener tett drenering er årsak til at mange båter synker.

- Skal du ha båten liggende ute om vinteren, så følg i hvert fall med! Se til skrog-gjennomføringer og slanger, og påse at avløpene for selvdreneringen er åpne, sier han.

- Et lensesystem er ingen garanti for at båten ikke fylles med vann, bekrefter Slettemoen i Frende.

Skader på havneanlegg

Flere båthavner fikk store værskader på anlegg vinteren som var, og har nå innført krav om fortøyning med dempere på tau.

- Ofte må det doble fortøyninger til, om båten skal ligge trygt. Ved melding om sterk vind anbefales det ofte å sikre båtene med ekstra spring, men selv ikke det er godt nok, om tauverket er morkent, sier Slettemoen. Hun oppfordrer båteiere til å vurdere å bytte ut eldre tauverk med nytt og kanskje kraftigere tau.

- Tau er kostbart. Ta vare på det, og skyll det godt i ferskvann, eller ha det i vaskemaskinen, sier hun.

Mister erstatning

Sikkerhetsforskriftene i forsikringsavtalen din, sier mer om ditt ansvar som båteier. Blant annet kan du lese at båten skal fortøyes slik at den kan klare de vær- og sjøpåkjenninger som kan forekomme på stedet, den må holdes lens, og det skal føres slikt tilsyn med båt og tilbehør som forholdene krever.

- Brudd på sikkerhetsforskriftene gjør at din rett på erstatning kan falle bort eller bli redusert, forteller Slettemoen.

Ifølge tall fra Finans Norge er mellom 80 og 85 prosent av norske fritidsbåter forsikret. De siste årene er det meldt mellom åtte og elleve tusen skadetilfeller årlig og erstatningene har svingt mellom 300 og 450 millioner kroner. Tyveri- og havariskader står for mesteparten av erstatningene.

- De fleste som har båt liggende ute er ansvarlige og passer godt på båten. Har du ikke anledning til å se til båten selv, bør du alliere deg med andre, sier Slettemoen.

Høstklargjøring

Uansett om båten ligger ute eller på land, bør motoren, båtens vanntank og rørinstallasjoner frostsikres.

- Vi ser at tømming av vannsystemene er den delen av vinterkonserveringen det slurves mest med. Vann i tanker og beholdere fører ofte til sprekker når det blir frost, sier hun.

Du kan gjerne tenke på vårpussen allerede når du tar opp båten. Lag en liste over hva du må gjøre innen sjøsetting, så får du gjort alt i tide. Mye krever forberedelser og innkjøp.

- Allerede i høst bør du skifte girolje og motorolje på båten, slik motoren blir stående med ny olje til våren, sier Slettemoen, som mener fuktighet er båtens verste fiende.

Fuktskader

- Høy luftfuktighet som det gjerne blir ombord høst og vinter skaper grobunn for fuktskader som soppangrep og jordslag. Metall kan korrodere. Sørg derfor at det er god utlufting om bord, spesielt under dekk.

- Og skal du først skal ha båten i vinteropplag, så kan den kanskje tas opp før den verste høststormen kommer, sier Heidi Tofterå Slettemoen.