Statens vegvesen sier at det ikke er direkte sammenheng mellom utfordringene man har møtt på under bygging av Dolmsundbrua, og nye veiprosjekter i området.

- Dolmsundprosjektet er finansiert av fylkeskommunen med bidrag fra staten på grunn av hubroen i traseen ved Vettastraumen bru, og er ikke en del av bompengeprosjektet fv. 714 Laksevegen hvor kryssingen av Åstfjorden inngår, sier prosjektsjef Ove Nesje i Statens vegvesen Region midt.

- Et selvstendig kostnadsoverslag og anbudsrunde

Torsdag beklaget han at åpningen av Dolmsundbrua kan bli omlag ett år forsinket. Trafikken kan antakelig ikke settes på før sommeren 2016. I en rekke artikler har lokalavisa Hitra-Frøya belyst forsinkelsene i bygging av den nye Dolmsundbrua, og flere har uttrykt bekymring for at overskridelser på dette prosjektet vil få følger inn i nye veiprosjekter i området. Dolmsundbrua og kryssingen av Åstfjorden i Snillfjord er to atskilte prosjekter, understreker veivesenet.

- Disse to prosjektene er atskilt og både forsinkelsene i byggingen av Dolmsundbrua og eventuell kostnadsøkning har ingen direkte innvirkning på bompengeprosjektet fv. 714 Lakseveien. Det vil bli gjort et selvstendig kostnadsoverslag og anbudsrunde for bygging av bru, tunneler og veier i forbindelse med kryssing av Åstfjorden. Det er fullt fokus på fremdrift i veiprosjektet fv. 714 Laksevegen og nå klargjøres grunnlaget for trinn 2, som blant annet inkluderer Åstfjordkryssingen, skriver veivesenet i en pressemelding.

- Ingen uvant situasjon

Statens vegvesen og entreprenøren NCC er ikke enige i alle årsakene til forsinkelsene i Dolmsundet, og har denne uka hatt møte om framdriftsplanen hvor det felles målet er å bli ferdige med brua så tidlig som mulig.

- Nå skal vi få entreprenørens begrunnelse for krav om fristforlengelse og så skal vi behandle dem. Vi har så langt en god dialog med NCC for å begrense forsinkelsene og kostnadene, sa Nesje i går.

Statens vegvesen uttaler at dette ikke er uvanlig.

- Dette er ingen uvant situasjon for Statens vegvesen som byggherre, og alle saker håndteres likt. I entreprisekontraktene ligger det et dagmulktkrav som blir utløst dersom det blir forsinkelser etter avtalt ferdigstillelsesdato. Da vil entreprenøren ofte svare med krav om fristforlengelse og kompensasjon for forsering. Så diskuterer partene, og som regel blir de enige. I ytterste konsekvens må det avgjøres i rettssystemet,