Ola Vie, Steven Crozier, Tove Iren Berge Knutsen, Hans Anton Grønskag, Gustav Witzøe, Emma Louise Årvik og Johan G. Foss sendte nylig i fellesskap har sendt kommentarer og innspill samfunnsplanen for Frøya. I et brev med overskriften "Er du optimist med tanke på naturen, Berit Flåmo?" setter de søkelys på vern av landskap og på vern av det biologiske mangfoldet på Frøya.

Saken ble publisert her på lokalavisa Hitra-Frøya mandag og har ført til en rekke kommentarer.

I dag har ordfører Flåmo sendt sitt svar. Vi bringer det her ordrett:

JEG ER HÅPEFULL...

Å være ordfører er både spennende og utfordrende. Det ligger i navnet at du skal «føre ordet» på vegne av kommunen og befolkningen. Det er spennende å stå opp hver morgen og se hva dagen vil bringe. Med dagens nettaviser og sosiale medier er det lettere å få til dialog, lettere å få innspill i pågående prosesser. I arbeidet med ny samfunnsplan har vi tatt i bruk nye måter å komme i dialog med befolkningen på. Det bør innebære at vi får mange innspill.

Mandag åpnet jeg Ipaden og så spørsmålet lyse mot meg: «Er du optimist med tanke på naturen, Berit Flåmo?»

Jeg må innrømme at det var en «vri» jeg ikke helt var forberedt på. Jeg så og tenkte ved første øyekast og skumlesing at brevskriverne hadde ganske så forskjellig bakgrunn, og at de nok slettes ikke er enige i alt – seg imellom.  Men det faktum at de har samlet seg om et felles innspill, ser jeg på som positivt. Når du så skal svare på et slikt spørsmål, må du først ta en runde med deg selv om hva ordfører Berit Flåmo vil svare og om det er forskjellig fra det privatpersonen Berit Flåmo vil svare. Vi to trenger ikke alltid være helt på linje, for det ligger i ordførerrollen at du må inngå noen kompromisser. Jeg vil tro brevskriverne noen ganger opplever det samme.

Thorvald Stoltenberg forteller om Vaclac Havel, som på slutten av en pressekonferanse ble spurt om han var optimist eller pessimist, svarte: "Jeg er ikke optimist, fordi jeg tror ikke at alt vil gå bra, men jeg er ikke en pessimist, fordi jeg tror ikke at alt vil å gå dårlig. Men jeg er håpefull. Håpet er like viktig som livet selv. Uten håp, vil vi aldri oppnå våre mål." Er så ordføreren på Frøya håpefull?

Ja, jeg er det. Kanskje aller mest fordi vi har slike som Emma Louise Årvik! Hun så noe hun ikke likte, og hun handlet! Og vern om naturen handler mye om hvordan hver enkelt av oss oppfører oss i hverdagen. Begrepet «å tenke globalt og handle lokalt» handler ikke bare om hvordan kommunen forvalter sine naturressurser i en global sammenheng, men også hvordan vi som enkeltindivider handler og opptrer.

Når jeg er håpefull, så er det også fordi jeg ser engasjementet hos våre folkevalgte. Jeg tror mine kolleger som meg er stolte over at vi eksempelvis har et så unikt område som Froan, som har den internasjonale statusen Ramsar. Det betyr at området har kvaliteter det må tas vare på. I verdenssammenheng. Dermed trenger vi ikke være enig i hvordan staten har forvaltet området etter fredningen på 70-tallet. Mange mener faktisk at artsmangfoldet er redusert på grunn av fredningen!  Derfor ønsker vi også en evaluering av fredningen.

Når jeg er håpefull, så er det også fordi jeg føler vi har en administrasjon som tar naturvern og miljøhensyn på alvor. Det er de også forpliktet til. Så er selvsagt virkeligheten slik at den politiske behandlingen kan få et annet utfall enn det administrasjonen har innstilt på. Da er vi tilbake til dette med kompromisser. Men vi kan selvsagt ikke kompromisse oss bort fra virkeligheten. Det blir som når Gustav Witzøe sier at vi må drive oppdrett av laks på laksens premisser. Hvis ikke, går det tilslutt galt.

Jeg er håpefull også fordi jeg vet at både barnehagene, grunnskolene og den videregående skolen har miljø og natur på timeplanen. Og tenk hvilke muligheter som ligger i samarbeidet med havforskningsinstituttet og veterinærinstituttet! Her får elevene delta i forskning, bl.a. for å finne negative miljøpåvirkninger under havoverflaten.

Når en gruppe velger å stille et slikt spørsmål til ordføreren, så har det nok sammenheng med at det i Frøya kommunen er eksempel på utbygginger som betraktes som inngrep i naturen – store eller små. Vi har aktive næringsutøvere som ønsker utbygging av næringsarealer og vi har privatpersoner som utfordrer oss på det å bygge i strandsonen. Når vi vet at havbruksnæringen – og da ikke bare laksenæringa – er spådd å vokse til det femdoblede innen 2050, og vi har en ambisjon om å ta ut vekstpotensialet i kommunen og regionen, vet vi at vi vil få utfordringer både med næringsarealer, hus- og hyttetomter og infrastruktur generelt. Det er dette faktum samfunnsplana skal ta høyde for.  I et slikt perspektiv vet jeg at det også må inngås kompromisser. Men det må være kompromisser vi kan leve med, både på kort og lang sikt.

Som ordfører er jeg veldig spent på forslaget til samfunnsplan som vi snart får presentert. Og jeg er enig med brevskriverne i at vi skal ha som mål å forvalte og ta vare på mangfoldet av arter og landskap, og ha en bærekraftig bruk av naturressursene.  Gro Harlem Brundtland har sagt at «en bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov». Det synes jeg er kloke ord. Derfor er jeg som ordfører opptatt av at samfunnsplana ikke bare blir en papirbestemmelse. Det har vært jobbet grundig med plana fra administrasjonens side, og den informasjon vi som folkevalgte har fått under veis, lover bra.

Derfor er jeg håpefull…

Med vennlig hilsen

Berit Flåmo

Ordfører