Dagens forestilling, Løvenes konge, som ble vist i kulturhuset på Frøya var rett og slett fantastisk. Ungdomsskoleelevene på Sistranda som har «Sal og scene» som valgfag kan virkelig være stolte av egen innsats i ei oppsetning som lokket fram både tårer og latter.

Musikalen Løvenes konge kjenner vi fra før, blant annet fra Frøya videregående sin framføring av den for tre år siden. Og kostymene hadde dagens skuespillere lånt nettopp fra disse, mens mange hadde bidratt til å toppe utkledningen med nydelig sminke. Kulissene var laget av de som har valgfag «Design og redesign», og alle hadde gjort en kjempeflott jobb.

Over forventningene

Med forestillingen fra 2012 ennå i minnet, var det med en viss forventning vi tok plass i salen under generalprøven i dag, sammen med et lite utvalg av publikum. Vi var klar over at det var aktører mellom tretten og seksten år som nå skulle spille historien om løveungen Simba, som vokser opp i trygge omgivelser på Afrikas sletter, hvor faren Mufasa er konge.

Så blir idyllen brutt av Simbas onkel Scar, som vil utrope seg selv til konge. For Simba blir tilværelsen vanskelig, men han klarer til slutt å bekjempe Scar, som hyenene til slutt tar seg av etter at han har forrådt dem.

Sjarmert i senk

Musikalen inneholder masse flott musikk og mange fine sanger. Dyktige unge sangere løftet forestillingen, og det samme gjorde fantastiske rolleinnehavere. Det blir egentlig feil å trekke fram noen framfor andre, men undertegnede ble sjarmert i senk av flere av dem, og må spesielt nevne unge Simba (Eskil Furberg) og Timon (Ida Johansen). Så får de andre ha meg tilgitt, for egentlig skulle alle vært nevnt ved navn.

Alt fungerte

Helt ærlig; vi fant ingenting å sette fingeren på, som ikke fungerte. Vi ble overveldet av dyktige unge og rørt til tårer, samtidig som vi humret og lo av godt framførte replikker. Det eneste undertegnede syntes var litt leit, var at vi ikke hadde anledning til å se forestillingen med fullsatt sal. Men generalprøven var fantastisk nok, og jeg vil tro at instruktør Mona Elisabeth Skarsvåg og musikkansvarlig Elisabeth Antonsen Dyrø senket skuldrene litt etter den siste gjennomføringen før premieren, og sa til seg selv; « Hakuna Matata som er afrikansk og betyr «ingen bekymring».