Folk i båter og langs land i området rundt Ansnes og Fjellværøy fikk seg litt av en opplevelse i går ettermiddag, da en stor flokk med kvitskjeving gjestet Fillfjorden i jakten på mat. Små grupper på 3 - 4 hvaler stimet rundt i hele fjorden og noen fulgte gjerne dønningene etter båtene eller hoppet og lekte seg i vannet. Det var små flokker av hvaler så langt øyet kunne se, og det krydde av dem rundt omkring i hele fjorden. Vi kan anslå at det var opp mot hundre hvaler i sjøen.

- Et av livets høydepunkt

Inger Nyeggen fra Trondheim var på feriehuset sitt på Jensøya i går og forteller at hun fikk en opplevelse hun aldri vil glemme.

- Vi sto ute og mala da jeg tilfeldigvis kika utover sjøen og fikk de en flokk med det vi trodde var spekkhuggere komme. Jeg har aldri sett annet en nise, så jeg ble veldig gira og tok med meg kameraet og sprang ned mot sjøen.

Men Nyeggen behøvde ikke løpe, for hvalflokken ble vel og lenge.

- De gikk frem og tilbake i Mastadsvae, til slutt kom vi oss ut i båten og de gikk runt oss innover Fillfjorden i mange timer. De kom inn til båtsia, var over alt både foran og bak båten.

Nyeggen tror dette er en opplevelse hun får bare en gang i livet.

- Jeg vet ikke hvor mange tusen ganger jeg har sett ut igjennom vinduet for å se etter noe slikt på havet. Dette har jeg vetna på i 58 år. Faren min som har vært her siden han var liten har heller aldri fortalt om noen slik opplevelse.

Inger Nyeggen forteller at det også var masse lyd fra hvalene.

- De kommuniserte veldig. Det var små sammen med større, og vi spekulerte på om de holdt på å lære dem å jakte. Pipinga fra dem hørtes veldig godt, og vi hørte det også når de var under vann og vi ikke så dem.

Nyeggen forteller at hun var helt oppgira i går kveld etter den helt spesielle firetimers hvalsafarien.

- Jeg tok masse bilder og filmer, men det kan liksom ikke få det på et bilde. Dette må oppleves. Dette er nok det største jeg har vært med på!

Lokka av åte

- Kvitnos og kvitskjeving er ganske lik, men jeg har konferert med min kollega, Nils Øien, og vi er enige om at det er kvitskjeving dere har sett, sier professor Tore Haug ved Havforskningsinstituttet i Tromsø.

Han forteller at dette er en vanlig art på Norskekysten, særlig sør for Stadt, forteller at i trøndelagsområdet er akkurat her kvitnosen og kvitskjevingen avløser hverandre i tetthet.

- Sørover finnes det mer Kvitskjeving og nordover mer Kvitnos. Haug forteller at selv om dette ikke er noe vanlig syn i Fillfjorden, er det ófte at store flokker av disse artene kommer inn i trangere farvann.

- Jeg bor i Tromsø selv, og det er slettes ikke uvanlig at de jakter i  ganske trange farvann i Tromsøfjorden.

Tore Haug forteller at hvalene på denne tiden av året går etter næring, og noe må ha lokket dem inn i Fillfjorden.

- Det er en eller annen type åte de går etter. Jeg vet ikke hva dere har mye av der, men noe er det som har lokka dem.

Han forteller at Inger Nyeggen har helt rett i sine antagelser om at det kan ha vært opplæring på gang.

- Om det er slik at små og store går sammen i små flokker, kan nok dette være helt riktig. Spekkhuggere driver også opplæring på denne måten, og ungene går sammen med mødre og tanter store deler av livet.

FAKTA

Kvitskjeving, hvalart i delfinfamilien («springer»). Den blir nesten 3 m lang, er svart oventil, har hvit buk, og et karakteristisk hvitt og gulaktig parti langs sidene av bakkroppen. Kan i havet lett forveksles med kvitnos. Den ernærer seg hovedsakelig av fisk, vesentlig sild o.a. små stimfisk. Drektighetstiden er ca. 10 måneder, og ungen, som fødes om våren eller forsommeren, er ved fødselen ca. 1 m lang.

Nordatlantisk art som holder til i tempererte havområder, vanligvis i flokker. I våre farvann er den godt kjent fra kysten av Vestlandet, hvor den før i tiden ble fanget med not. Sjelden nord for Ålesund.

Kilde: Store norske leksikon