- Det følger mye ansvar med dette. Jeg er som en barnevakt

Etter to dager med vind og landligge er det endelig vindstille på Hitra. Heidi Buresch (65) fra Brandenburg i Tyskland kler på seg flytedressen og går mot brygga med to vester i hånda. Om bord hjelper ektemannen Frank (59) henne med å ta på flytevesten, før hun gjør ham samme tjeneste. De strammer beltet og er klare for sjøen. Og storfisken, forhåpentligvis.

– Vannet er kaldt. Derfor tar vi flytedress under vesten. Så er det OK, sier Heidi.

Utleier Helge Eriksen gir tommelen opp før han skyver båten ut av båsen, fornøyd med at gjestene tar sikkerhet på alvor.

Barnevakt

Foran naustet til Rita og Helge Eriksen på Hestnes på Hitra  ligger laminerte sjøkart spredt utover et bord. De er en del av «pensumet» som gjestene må igjennom før de kommer i nærheten av en båt. Som utleier har han og kona Rita ansvar for sikkerheten – både i forhold til utstyret om bord, å forsikre seg om at den som kjører oppfyller vilkårene for å føre båten, og beredskap ved uønskede hendelser.

- Det følger mye ansvar med dette. Jeg er som en barnevakt! sier Helge. Når fisketuristene setter seg på skolebenken, starter han med å vise dem hvordan de kjører ut av fjorden – på kartet.

- Jeg forteller dem at det er billigere å kjøre her enn der. En propell koster 2.500 til 3.000 kroner, sier jeg, og viser fram kassen for å få dem til å være forsiktige.

Den omtalte kassen er full av ødelagte propeller, og står som en påminning i naustet der gjestene har hver sin låsbare garderobe for klær og utstyr.

Demomodus

På sjøkartene har Rita og Helge tegnet inn 48 fiskeplasser med tilhørende GPS-koordinater. Utleiehusene har også egen GPS-posisjon, slik at det skal være lett å finne hjem igjen. Det er ikke alltid det hjelper.

- Vi hadde en gjeng som brukte demomodus på kartplotteren en hel uke, smiler Helge.

Tyske sportsfiskere trenger lisens fra en sportsfiskeklubb for å få lov til å fiske i hjemlandet, og må ta kurs som gir kjennskap til ulike fiskeslag, fiskeutstyr, fangstbehandling og regelverk. Men båtopplæring er ikke nødvendig.

- De fleste av våre besøkende kommer fra tjukkeste byen. Noen mener at de kan kjøre båt selv om det er første gang de er i en. Jeg har opplevd at de vil ta fra meg spaken før de har lært å bruke båten, forteller Helge.

Heidi og Frank Buresch er glad for at utleieren tar sikkerheten på alvor.

-  Helges båtskole er perfekt. Han lærer oss om staker og andre sjømerker, hvor det er skjær, å se etter brenninger, tilpasse farten og passe oss for bølger fra andre båter, sier de. De legger til at Helge er litt streng, noe han tar som et kompliment.

- Mange ganger er jeg med ut på den første turen. Det tar bare ti minutter å kjøre ut fjorden. Ruta vises som en stripe på kartplotteren, som de kan følge tilbake. Men det er kun et hjelpemiddel. De må bruke øynene også! påpeker Helge.

Døde og idioter

Rita og Helge har ikke opplevd alvorlige ulykker med sine gjester i de elleve årene de har leid ut, men de har vært med på leteaksjoner og hatt telefoner fra folk som har gått i land fordi de har blitt «overrasket» av snøstorm.

- En gang fikk vi fire blaute tyskere på døra. De hadde ramlet på sjøen, kommet seg på land og gått to timer over berget før de kom til oss, forteller Rita.

- Særlig i starten skvatt vi hver gang telefonen ringte, legger hun til.

I fjor måtte Frank Buresch slå på tråden.

- Vi hadde dratt ut med båten og lagt ut drivankeret, som ligger som en fallskjerm bak båten. Det blåste opp og var en del bølger, slik at vi fikk det inn i propellen. Da ringte jeg Helge.

- Hvis du reiser bort, skjer det noe, skyter Helge inn, som var i Trondheim den dagen.

- Jeg ga ham beskjed om å løse det selv ved å løfte opp motoren og kutte lina. Han var ganske skjelven da.

- Keine Angst haben nur Idioten und Tote. Bare idioter og døde er uten redsel, sier Frank.

Drømmen om storkveita

Et utklipp fra en tysk avis går på rundgang blant ekteparet Buresch og de andre tyske fisketuristene som leier hos Rita og Helge. Artikkelen har bilde av en kveite på 194 kilo, fanget i Nord-Norge.

- Å dra opp en kveite er min store drøm. Jeg kan dra hvor som helst for å oppfylle den. Og den trenger ikke være 200 kilo. 30 kilo er helt ok, smiler han. Så langt er rekorden en torsk på 12 kilo.

Rita og Helge tror at drømmen om troféfisken er en av årsakene til at mange trosser værmeldingen. Som turister flest vil de ha valuta for pengene.

- Vind og tåke gjør dem utålmodige. På en uke skal de fiske mest mulig. Derfor tar de sjanser de ikke burde ta. Enkelte kan finne på å gå ut tross stormvarsel, forteller Rita.

Helge nikker.

- På søndag stoppet jeg en gjeng som ville ut, selv om det var hvitt på sjøen. Da lå en regattaseiler som jeg kjenner, værfast på Mausund, forteller Helge.

Værmelding, flo- og stormvarsel slås opp på en fellestavle. Når varslet er dårlig, tar vertskapet turen innom hvert hus for en prat.

Fra fyll til fiske

Helge Eriksen har tatt båtnøklene fra fulle gjester som ville gå rett fra fest til fiske. Han har også koblet ut hovedstrømbryteren for å hindre dem fra å dra alkoholpåvirket på sjøen. Helge mener at mye har gått i riktig retning.

- Det var mer alkohol og store frysere før. Turistfisket har forandret seg. Nå er det mindre festing og mer familieliv, mener Helge,.

- Jeg tror Hitra er en av de strengeste plassene, som også har de største båtene. Til å begynne med leide man ut husvære og en 15-17 fots åpen plastbåt med totakters motor på 6-10 hestekrefter som stadig stoppet.

Han mener at 19 fots båter med 60 hester er ideelt.

- 21 fot er for stort, 17 for lite. På Sørlandet er det fremdeles mange små båter med 9,9 hester. Det er uforsvarlig her, konkluderer han.

Fiskeletingsutstyret i dag er også optimalt med GPS, kartplotter og ekkolodd, sier Helge.

Vekstnæring

De rundt 350 000 fisketuristene som besøker Norge hvert år bor på alt fra store rorbuanlegg som tilbyr overnatting, servering, velutrustede båter, opplæring og guide til private hytter der gjesten får utlevert en nøkkel og ellers klarer seg selv. Næringen hadde sin spede start i Lofoten allerede på 1960-tallet. I løpet av 90-årene ble fisketurisme en viktig del av norsk reiseliv, og de siste 20 årene har næringen vokst kraftig. Tall fra Norut viser at fisketuristene legger igjen rundt to milliarder kroner årlig.

- Norge er i en unik situasjon i forhold til sjøfiske. Vi har en lang kyst med veier og kan by på mange arter, mye fisk og til dels store fisker som torsk og kveite. Vi har ingen store konkurrenter i vårt nærområde, mener Haaken M. Christensen, som er seniorrådgiver for naturbasert reiseliv i Innovasjon Norge. Han tror at den flotte naturen og tilgjengeligheten med veier og bebyggelse «over alt» har gjort turistfisket stort. At rekreasjonsfiske i sjø er lite regulert, er også en faktor.

- I Norge kan man dra ut på egen hånd med egen eller leid båt. I de fleste andre land må man ha med guide. Mange setter pris på friheten de får her, sier Christensen.

Frihetens pris

Men friheten har sin pris. I 2012 omkom ni utenlandske fisketurister i fritidsbåtulykker. I første halvår i fjor var tre av ti omkomne utenlandske. Ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet har rundt ti prosent av omkomne i fritidsbåtulykker de siste ti årene vært utenlandske. Er utleierne sitt ansvar bevisst, eller er det turistene som ikke vet hva holder på med?

- De fleste som tilbyr denne typen tjenester til utenlandske turister er seriøse aktører som tar sikkerhet på alvor, og mange turister er dyktige båtbrukere. Likevel ser vi at det hvert år omkommer 3-4 utenlandske turister i snitt. Det er jo tragisk, og det burde ikke være enden på et fint opphold i Norge, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen i Sjøfartsdirektoratet.

Mangler erfaring

I kommuner med mye turistfiske har folk som står i båten og fisker blitt synonymt med tyske fisketurister. I kombinasjon med manglende bruk av flyteutstyr, øker det sannsynligheten for at man setter livet i fare dersom ulykken er ute.

- Manglende erfaring i å bruke fritidsbåt i så pass værutsatte områder som vi har mange steder langs kysten, gjør trolig at utenlandske fisketurister er overrepresentert på statistikken. Det betyr ikke at vi tror at utenlandske turister er mer risikovillige enn nordmenn, men vi er av den oppfatning at det handler om manglende kunnskap om forholdene langs norskekysten og dårlig sjømannskap, sier Akselsen.