Etter den store responsen og tilstrømningen på arrangementet i fjor ønsket Folkeakademiet å by på fjærevandring på Uttian på langfredag også i år.

For å videreutvikle tilbudet allierte de seg med Newton-rommet ved Frøya Videregående slik at fjærevandeingsleder Ola Vie fikk faglig forsterkning fra marinbiologene Bjørn Jensen og Jussi Evertsen.  Nytt av året var også at det ble satt opp flere små akvarier samt at en liten gummibåt ble fylt med sjø og levende skapninger fra fjæra og gruntvannsområdet utenfor.

For rett før folk strømmet til for fult tok marinbiologene seg vann over hodet med dykkerutstyret på.  Da de kom opp på tørt land igjen hadde de fangstnettene fulle av fisk og skjell som ble fordelt i akvariene så de besøkende kunne utforske og stille spørsmål til de tre fagfolkene.  Og nysgjerrigheten var stor.

Et digert matfat

Etter hvert som havet trakk seg tilbake og kvelden nærmet seg strømmet store og små til.  I fjor var det rundt 120 besøkende i langfredagsfjæra og det var ikke færre i år, snarere noen flere.

Men sør-vesten var sur så mange ble bare en kort stund før de trakk seg tilbake til varme hus.  En og annen smårolling ble nok også trøtt etter hvert som fjæra gikk mot det lavest en stund etter klokka åtte.  De som holdt stand fikk etter hvert smaksprøver fra grillen.  Der ble det lagt på kamskjell, blåskjell, hjerteskjell og albuskjell, og mange ble overrasket over hvor godt det smakte.

Jussi Evertsen som til daglig jobber som forsker ved NTNU sier det slik: -Hele fjæresonen er en høyproduktiv sone som yrer av liv, og det meste av dette kan vi spise.  Bor du ved sjøen er det aldri noen fare for at du skal sulte hvis du vet hva du skal se etter.

Folkeakademiets Johan G. Foss har også tanker om dette.

–Rundt oss på alle kanter finner vi skatter av skjult liv, sier han.

–At vi ikke utnytter disse resursene er jo kun kulturelt betinget.  Man skal ikke langt utenfor Norge før det vi kaller agn er sett på som delikatesser.  Gjennom disse fjærevandringene håper vi at folk blir mer klar over hvor mye god mat vi overser til daglig.

Planer om fere vandringer

Johan G. Foss sier også at Folkeakademiet håper dette kan bli en årlig tradisjon.  –Når vi ser at det kommer minst like mange i år som i fjor er det jo tydelig at dette fenger.  Men hvem vet, kanskje vi finner ei annen fjære en annen gang så vi kan engasjere andre bygder på Frøya, men Uttianfjæra er jo flott da, sier han.

Flere planer om vandringer er også lagt.  I begynnelsen av juni vil Ola Via lede en måsevandring på Bremneset med hovedvekt på kolonistrukturer hos fiskemåse og gråmåse.

Men denne dagen var det fjæresonen det handler om, og barna som det var flest av, rota rundt i sanda og flytta på steiner.  De kom til akvariene med skjell og snegler, krepsdyr og fjæremark, og biologene svarte så godt de kunne på spørsmålene som strømmet på.  Fortalte om levesett og forplantning.  Viste fram en slimmark de hadde funnet på dykket som fullvoksen kan bli seksti meter lang og dermed er verdens lengste dyr.  Blant barna traff vi Adrian som er særlig iverig .

–Æ ælske sjøen, utbryter han entusiastisk, -Æ e nedi fjæra kvar dag!, sier gutten mens han forsiktig løfter ei rødspette opp fra gummibåten og studerer den nøye før han slipper den ned i vannet igjen.

På vei opp fra fjæra mot varmen i ei stue traff vi på familier og folk i alle aldre som smilte og var storfornøyd.  At de kom til å gjøre dette igjen var bombesikkert, så ønsket om en årlig tradisjon ser virkelig ut til å være innefor rekkevidde.