Allemannsretten – den herligste av alle rettigheter! Sommeren er høytid for friluftsliv. Men hvor har du egentlig lov å legge til med båt, sette opp telt, gå, sykle eller ri på tur? Det aller meste kan du gjøre uten å spørre noen om lov, men noe må du passe på, skriver Ellen Hambro som  er direktør for Miljødirektoratet.

HER KAN DU LESE HELE HENNES INNLEGG OM ALLEMANNSRETTEN:

I Norge har vi en rett nesten alle andre land kan misunne oss: allemannsretten. Den gir oss rett til å ferdes ganske så fritt i skog og mark, på holmer og skjær.

Jeg husker det freidige uttrykket fra barndommen da vi strena forbi folk ute og ropte: «Lufta er for alle». Jammen hadde vi ikke ganske rett da.

Som vi alltid har gjortAllemannsretten er en stolt og flott del av den norske kulturarven fordi den sikrer oss retten til å gjøre det vi nordmenn alltid har gjort: brukt naturen til å ferdes i og høste av – helt gratis – selv om noen eier utmarka eller grunnen der det er turstier, sopp og bær, eller strender og fortøyningsbolter.

Denne sedvanen som vi alltid har tatt for gitt, er nedfelt i Friluftslovenog sikrer at vi alle i dag kan drive et aktivt friluftsliv – selv om vi ikke har hytte på fjellet eller ved sjøen. Den er grei å kunne litt om før du pakker sekk og telt eller staker ut kursen for årets båtferie.

Hvor kan du telte?Skal du for eksempel telte, trenger du ikke å dra langt til fjells og folketomme områder. Du har lov å slå deg til med telt nærmere sivilisasjonen, i utmark, i opptil to døgn.

Men dersom det er bebodde hus eller hytter i nærheten av der du tenker å slå leir, må du ta visse hensyn og ikke legge deg nærmere enn 150 meter.

Det er ikke alltid like lett å finne slike plasser, spesielt ikke i Sør-Norge der hytter og hus ligger tett. Derfor har departementet hatt på høring et forslag om å redusere avstanden til 50 meter.

Hvor kan du fortøye båten?Ferdsel med båt er også en allemannsrett. Det er det ikke så mange som tenker over.

I utmark kan du legge til med båt i 24 timer og bruke ledige fortøyningsbøyer og bolter. Men du kan ikke legge til på en privat brygge.

Om du kommer til en holme med bebodd hytte, kan eieren ikke nekte deg å gå i land med mindre holmen er så liten at hele holmen må anses som  privat sone rundt hytta.

Er du først på sjøen, gir allemannsretten deg rett til å fiske helt gratis.

I vassdrag og elver derimot må du ha grunneiers tillatelse og betale fiskeavgift hvis du skal fiske laks, sjøørret eller sjørøye. Men alle under 16 år kan fiske innlandsfisk gratis fra 1. januar til og med 20. august.

Restriksjoner i innmarkI innmark derimot, som for eksempel på hustomt, dyrket mark og kulturbeite, kan man ikke ta seg fram og slå seg til uten videre. Men hvis du må gå over innmark for å komme deg til et utmarksområde, er det lov – dersom det er laget til en sti der. Unntaket fra dette igjen er dersom du må gå over hus- og hyttetomter.

Kyststiene er eksempel på stier som er lagt slik at folk kan komme seg mellom innmark og utmark.

Regjeringen bruker store ressurser for å sikre allemannsretten, spesielt på kyst- og strandstrekninger. I dag er i overkant av 2 300 friluftslivsområder sikret. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet

Sunt folkevettAllemannsretten er en rettighet, men det følger også noen plikter med. Det viktigste er at du ikke er til fortrengsel eller ulempe for andre, eller skader plante- og dyreliv eller eiendom.

Vær for eksempel varsom med å tenne bål. Sukk bålet skikkelig. Og lukk alltid grinder etter deg.

Solbading i strandsonen i et utmarksområde kan kanskje irritere en hytteeier i området, men det er en ulempe som grunneieren må tåle. Samtidig skal du ta hensyn og for eksempel ikke bråke unødig mye. Og husk å rydde opp etter deg!

Det er ikke så dumt å sette seg inn i Friluftslovens bestemmelser om allemannsretten og de pliktene som følger med.

Men når det er sagt, kommer man som regel veldig langt bare ved å bruke sunt folkevett – og omtanke for andre og omgivelsene.

God tur, og god sommer!

Her kan lese mer om Ellen Hambros miljøblikk