To omfattende evalueringer etter vinterens norske storbranner i Frøya, Lærdal, Flatanger og Gudvangtunnelen avdekker behov for å styrke norsk brannberedskap, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB mener at brannvesenet ikke er organisert for å lede og håndere store og kompliserte hendelser.

– Det gjennomgående her er at hendelsene har skjedd i små kommuner der noen av dem har deltidsbrannsjefer. Vi ser at de kommer til kort når vi snakker om ledelse og strategi, sier Anne Rygh Pedersen, direktør i DSBs avdeling for brann og redning, til Aftenposten.

"Uklart hvem som faktisk ledet innsatsen"

I rapportene beskrives lokal forvirring når kompliserte operasjoner skulle iverksettes. Særlig når politi, brannvesen og andre skulle jobbe sammen oppsto det problemer.

«Det er flere eksempler på at det har vært uklart hvem som faktisk ledet innsatsen», står det i rapporten om Lærdals- og Trøndelagsbrannene, skriver avisa.

Frøyas brannsjef Andreas Kvingedal sier han ikke forstår kritikken.

- Forbauset

– Jeg skjønner det ikke. Vi fikk den lederstøtten og hjelpen vi skulle ha. Ting kunne blitt gjort bedre, men vi mener at vi gjorde riktige strategiske valg i forhold til at vi stoppet brannen der vi planla å stoppe den, sier han til NRK Trøndelag. Kvingedal har ikke lest rapporten, men sier han blir forbauset over å bli kritisert på dette punktet. Han påpeker overfor NRK at under storbrannen på Frøya fikk de lederstøtte både fra DSB og fra Trondheim brann- og redningstjeneste.

– Vi er jo ikke vant til å takle så store branner som dette. Jeg går i en 20 prosent stilling. Jeg er ikke brannsjef på heltid, men vi fikk jo lederstøtte fra DSB og Trondheim. De satt sammen med oss. Da har vi jo kompetanse som ligger langt over det som kan forventes av en brannsjef i en distriktskommune, uttaler han.