Det er ingen lokal «Norges bebyggelse» over Inntian Marvin har laget, selv om den kan minne litt om konseptet fra slutten av 50-tallet: Alle husene på Inntian er avbildet og beskrevet med navn, og med bruksnummer. Det står også hvem som opprinnelig var eiere av eiendommene, og hvem som har dem som feriehus i dag, ettersom Inntian ikke har helårs beboere.

– Men jeg har ikke tatt med alle de nybygde hyttene, forteller Marvin Arntsen, som selv vokste opp på Inntian, der han ble født i oktober for 83 år siden.

14 år og ut i verden

Som nesten alle andre fra hans generasjon, ble det å forlate barndomsheimen etter konfirmasjonen. Da ble de regnet som voksne, i alle fall når det gjaldt å brødfø seg selv.

Som 14-åring reiste derfor Marvin til Kristiansund, hvor han jobbet på klippfiskbergene et par sommere.

– Men jeg fant fort ut at det ikke var noen framtid for meg der, så jeg søkte meg inn på Skjetlein landbruksskole, forteller han.

Det viste seg heller ikke å være riktig yrkesvei for unge Marvin Arntsen fra Inntian. I stedet ble det befalsskolen i infanteriet, og noen år som brigadesjef. Hun som etter hvert ble hans kone, og som han fikk tre barn med, var også fra Inntian. De bosatte seg i Trondheim, hvor Marvin fikk jobb i det som het NKL (og i dag er det vi kjenner som Coop). Han tok både handelsskole og teknisk skole, og arbeidet i NKL i 37 år, til han gikk av med pensjon som 64 åring.

Avfolket

I alle årene borte fra Inntian var han stadig tilbake til barndommens bosted, og da butikken på Inntian ble lagt ned og butikkbrygga skulle selges, kjøpte Marvin Arntsen den og gjorde den om til feriehus. Kjærligheten til Inntian vekket tanken om ei bok, slik at også den yngre garde fikk muligheten til å ta del i øyas historie.

For til tross for at Inntian er den største øya i Frøya kommune, var den også av de første som ble avfolket. Dette har kanskje sammenheng med at folketallet aldri har vært spesielt høyt der.

– På det meste var vi sikkert 150 mennesker på Inntian, sier Marvin.

Nå er det sønnen Roald som har overtatt feriehuset Marvin har hatt på Inntian, og selv om Marvin fremdeles gjester øya, setter ruser og trekker trollgarn, er han oftere å treffe hos kjæresten på Sistranda. Kjellaug og han fikk øynene opp for hverandre for tolv år siden, mange, mange år etter at han ble skilt fra kona si.

Taterbesøk og gulltransport

Marvin forteller, og beskriver i boka, en bekymringsløs oppvekst, med gode venner og naboer, hvor det var svært lite uvennskap. I boka skildrer han oppveksten, dagliglivet på småbrukene, hva de fleste livnærte seg av og hva ungene bedrev på fritida. Han nevner også de spennende taterbesøkene og gulltransporten, og om hvordan de utnyttet ressurser som skjell, tang og tare.

Og selvfølgelig nevner han «Inntimoilla» (jord fra Inntian), som etter sigende skal holde rotter og mus borte fra øya. Men skal jorda ha ønsket effekt må man stjele den. Spør man om lov til å hente «Inntimoill» virker den ikke som tenkt til å utrydde de nevnte dyrene.

Intijom

Det sies at kjært barn har mange navn. I boka til Marvin Arntsen, som rett og slett har fått navnet Inntian, fortelles det at den første benevnelsen  av øya var Intijom, deretter Indtien før det ble Indtian, og til slutt Inntian.

Og navnet er ikke den eneste forandringen øya øst for Sistranda har gått gjennom. Som så mange andre steder har det vært opp- og nedgangstider. Ei tid, etter at øya ble fraflytta, sto husene og forfalt, før neste generasjon fikk øynene opp for verdien av å ha et sånt feriested, og husene ble pusset opp og godt vedlikeholdt.

Kan bestilles

I ett års tid har Marvin Arntsen jobbet med boka som nå er rykende fersk.

– Jeg har sittet og kost meg på kveldstid og utover nettene. Det er da jeg har jobbet best. Dattera mi, Rita, har hjulpet meg med den, og det er hun som har tatt alle de flotte bildene, sier Marvin.

Han kan ikke huske å ha sett noe særlig skriftlig om Inntian, og tror boka han har skrevet kan glede inntiværinger som har interesse for heimplassen sin.

Boka er tenkt trykket i et lite opplag, og vil bli til salgs for de som kan tenke seg å ha den i bokhylla si. De som er interessert i den, kan kontakte Marvin Arnulf Arntsen på Risvollan i Trondheim.

BILDER: Boka har mange bilder, både av alle husene på øya, og bilder av vegetasjon og natur.
«INNTIMOILL»: Et av kapitlene i boka handler om «inntimoilla», jorda som visstnok skal hindre både rotter og mus.