- Både kona mi Marthe og jeg føler at vi har fått dårligere tid etter at vi flyttet til byen, sier Kurt Wedø.

Han og familien flyttet fra Hitra i 2014. Da var det først og fremst jobbmuligheter som var årsaken til at familien Wedø pakket sammen sakene og etablerte seg på Kattem utenfor bartebyen. Dessuten var familiekvartetten veldig klar for nye impulser.

- Det er vel noe med logistikken. Begge ungene er aktive med ulike treninger, og det er mer kjøring hit og dit enn da vi bodde på Hitra. Vi bodde faktisk mer sentralt da vi bodde usentralt, mener Kurt.

Mer tid er noe av det han savner mest fra tiden på Hitra. For tiden gikk da unektelig noe seinere der ute? Og så savner han familie og venner, så klart! Men han oppsøker ikke den saktegående tiden, og familie og venner så ofte som han ønsker. Tiden blir igjen et nøkkelord.

- Det er bare å innrømme, vi er ikke ofte nok på Hitra. Men det er ungenes aktiviteter som styrer tidsbruken i helgene. Og i fjor kjøpte vi hytte i Nerskogen. Den behøver jo også pleie og kjærlighet, forteller Kurt.

- Når vi er på helgebesøk prioriterer vi alltid familien. Gamle gode venner der ute blir den dårlige samvittigheten. Samtidig har jeg flere barndomskompiser her i Trondheim enn ute på Hitra.

- Så det ligger i kortene at dere ikke flytter tilbake?

- Det er et vanskelig spørsmål. Kanskje det blir aktuelt når jeg blir pensjonist. Da kan jeg kjøpe meg et lite hus og sitte på brygga og myse utover sjøen. He he. Når man har barn er det en større kabal som skal legges med tanke på flytting. Vi har rykket opp røttene til barna én gang da vi flytta for to år siden. Man skal være varsom med å gjøre den øvelsen for ofte. Det er viktig for meg at barna føler de kan slå rot et sted. Men om vi skulle ha flytta tilbake er en spennende jobb høyt oppe på kravlista.

Så får det heller være at han er usikker på om det blir noen retur med det første. Men at det er lett å hente frem gode minner fra barndomsøya er han helt på det rene med.

- Helt fra jeg var bitteliten dro vi ut på sjøen så fort det bød seg en anledning. Det var alltid stas å bli med pappa i båten. Og det var ikke noe mindre stas å bli med han på jobben. Pappa hadde jo bakeriet i Fillan, og komme dit etter skoletid for å få en smak av romkake og wienerbrød var stort for en liten gutt.

988 89 562 kirsti.marthine@hitra-froya.no