Frostede vinduer siler sollyset inn. Musikkanlegget pumper taktfaste rytmer ut i lokalet. Festlåta forsøker å hause opp stemningen. Men her gir man blaffen i teksten og løper til rytmen. Mot en bedre hjerterytme. For en bedre hverdagsrytme. Her trener ingen toppidrettsutøvere. Her trener hverdagsheltene.
Seks tredemøller på rekke og rad. Splitter nye alle som en. Som alt annet i treningsklinikken. Etter en lengre tids byggeperiode kunne treningsklinikken ønske velkommen i september. Frøyværinger og hitterværinger får her mulighet til å trene seg til en bedre hverdag. Til bedre helse.
Med henvisning fra fastlege kan man få trening som medisinsk behandling. Et tilbud ved treningsklinikken åpner opp for trim tre dager i uken. I tre måneder. Både fysiske og psykiske plager kan gi grunnlag for en henvisning.
Jonas Sjømæling har det treningsfaglige ansvaret ved klinikken. Med seg på laget har han treningsveilederne Øyvind Eian og Marthe Ervik. Lege Geir Nilsberg er ved klinikken en dag i uka, og har det medisinskfaglige ansvaret for brukerne.
Retter opp svaiende gange
Erna Lassen fra Dyrvik på Frøya går med taktfaste skritt på tredemølla. Hun støtter seg lett til håndtaket. Farten er god.
- Jeg har fått så god hjelp av treningsklinikken. Du skjønner, jeg er korsryggoperert. Hele kroppen svaiet når jeg gikk. Her har jeg fått både den treningen og oppfølgingen jeg trenger.
Jonas Sjømæling nikker mens Lassen forteller. Smilet hans bekrefter fremgangen hun beskriver. Lassen smiler selv også. Naboen hadde kommentert at ganglaget har endret seg. Hun går rett nå. Svaiende dager er tilbakelagt. Den femti minutter lange kjøreturen fra hjemmet til klinikken er en lav pris å betale får såpass helsemessig fremgang. Noe ubehag kjennes fortsatt i kroppen, men nå er det til å leve med.
- Har man en følsom kropp må man lære seg å leve med den, mener Erna Lassen.
- Dette opplegget er gull verdt
I naborommet bak glassveggen blir lyden av musikken dempet. Men treningsiveren er uforminsket. Her utføres statiske øvelser. Emma Lilja og Trude Eidsvaag fra Frøya ligger på treningsmatten. Konsentrerte i blikket telles det repetisjoner. Det individuelle treningsopplegget følges trofast. Det sluntres ikke unna på oppmøtet.
- Jeg tar gladelig kjøreturen fra Dyrvik til Fillan tre ganger i uken. Dette opplegget er gull verdt for meg, forteller Trude Eidsvaag.
Hun takker treningsklinikken for at hun fortsatt kan stå i jobb. Alternativet hadde vært full sykemelding. Hun mener flere i hjemkommunen kunne hatt nytte av tilbudet, men beklager at det ikke er godt nok kjent blant frøyværingene. Selv måtte hun mase lenge på legen for å få plass.
- Hva om det kunne vært informert om treningsklinikken på skjermen i venterommet inne på legekontoret, foreslår Trude.
Hun ivrer for at flere frøyværinger får muligheten til å benytte seg av tilbudet ved klinikken. For hun har kjent på kroppen hva regelmessig trening kan utrette.
- Kroppen er nesten ikke til å kjenne igjen. Kollegene mine på jobb kommenterer det også. At jeg ser så fresh ut.
Målet er å mestre hverdagen
Treningsvenninne Emma Lilja nikker samtykkende. Etter et brått møte med en vegg ble hun sykemeldt. Trening fyller nå dagene med innhold. Så betydningsfull er treningsklinikken at hun gladelig setter seg på bussen tre ganger i uken. Selv om det finnes treningssenter i hjemkommunen.
- Å trene på et ordinært treningssenter er ikke et alternativ for meg. Bare det å gå over dørstokken der ville gitt meg prestasjonsangst. Her er det fokus på egen prestasjon. Uten dette tilbudet hadde jeg ikke trent i det hele tatt, forteller Emma.
Målet er ikke å bli toppidrettsutøvere. Målet er å mestre hverdagen. Med god veiledning og tilpasset opplegg blir trening en naturlig del av hverdagsrutinen. Og effekten er god. På flere plan.
- Husker du første gangen vi kom inn døra her? Trude henvender seg til venninnen.
- Vi nistirret på skotuppene, trente gjennom programmet vårt før vi kjapt dro heim. Nå sitter vi i sofakroken på klinikken og skravler både før og etter trening. Det er veldig sosialt her. Vi gleder oss til å komme hit.
De ler litt av sitt gamle jeg. Men mest av glede over en positiv utvikling. Netter med grubling og dager med nedstemthet, det var før det. Bedre søvnkvalitet og et stigende humør har blitt hverdagen etter hvert som stadig flere treningsøkter kan krysses av som utført. Emma og Trudes tremånedersperiode er snart ved veis ende, men det frister med mer.
I sofakroken
Sofakroken på treningsklinikken er viktig for flere enn Emma og Trude. Her treffes brukerne før økta tar til. I kroken står kaffemaskinen. Like ny og blank som klinikken selv. Den frister med sorte dråper i flere varianter. Midt på bordet står en kurv med bananer og klementiner. To voksne karer nikker gjenkjennende til hverandre.
- Jeg tenkte jeg ikke skulle dra i dag, sier Jan Arne Angelsnes.
Natta har vært søvnløs og formen er laber. Kolsen fyller lungene og hemmer pusten. Men tanken på treningskompisene har gjort at turen til klinikken ble tatt likevel. Han vet at han er ventet. Det ble bare en kort treningsøkt på tjue minutter denne formiddagen. Men det er langt mer enn ingenting. Og praten gutta i mellom er også viktig.
En tredje kommer og dumper ned i sofaen. Hiver etter pusten. Svetten pipler frem i pannen. Det er tydelig at det er lagt ned en betydelig innsats ved apparatene.
- Gikk det likar i dag? Jeg kan se det på deg, for du er ikke så raud.
Kompisene kommer med små anerkjennende ord som er så viktig for samholdet. Viktig for selvbildet. Likemannstanken ved treningsklinikken fungerer i praksis. Brukerne støtter og pusher hverandre. Her finnes intet klasseskille. Intet utstyrstyranni. Ingen kommer hit for å trene seg opp til å sykle Trondheim – Oslo eller Birken. Man kommer for å mestre hverdagen. Enkelte dager er det mestring i seg selv å bare dukke opp.
Trening er medisin for alle
Både fysiske og psykiske plager kan ligge til grunn for en henvisning. Fagleder Jonas Sjømæling mener trening passer for de fleste av oss, uansett plager. Det er i hovedsak to grupper som er innom treningsklinikken. Mennesker med livsstilsplager som høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller kols. Eller folk med lettere til moderate psykiske plager som angst og nedstemthet. Andre kan ha et mer sammensatt sykdomsbilde. Trening er medisin for de aller fleste lidelser og sykdommer.
- Dette skal være et lavterskeltilbud. Hos oss er det lagt opp til mestring i et tempo som passer den enkelte. Vi bedriver ikke toppidrett. Dette er en helse- og omsorgstjeneste, forteller Sjømæling.
Et innvilget tilbud gir 12 ukers trening, med tre økter i uka. Etter endt periode skal det evalueres. Noen får forlenget tilbudet om det synes hensiktsmessig.
Alt er bedre nå
Geir Ulvan har vært ved treningsklinikken i flere perioder. Han ble henvist til klinikken for første gang for fire år siden. Den gang leide klinikken treningstid i Hitrahallen. Men selv om treningsklinikken hadde skjermet tid i hallen kom det stadig andre trenende innom. Store karer med svulmende muskler. Kjente man seg liten og betydningsløs før, ble det ikke bedre når muskelmennene kom.
Etter hvert fikk klinikken egne lokaler bak kantina ved Helsetunet. Det ble litt bedre da, synes Geir. Men lufta var ikke optimal der i slutten på dagen. Å måtte gå igjennom kantina for å trene kunne kjennes som en bøyg. Hadde man treningstid i lunsjtida var det bare å trekke pusten godt ned i magen, før man gikk mellom kantinebordene og følte seg beglodd. Andres blikk kjennes vanskelig når man strever med angst. Alt bedre nå, tenker Geir. Treningsklinikken har fått nye lokaler, men det viktigste; helsen er bedre.
Å bli loset i havn
Opplegget han får på klinikken oppleves som helt optimalt for Geir. Her har han det beste teamet rundt seg. Alle spiller på hans lag. Fastlegen, NAV, treningskollegene på senteret... Og Jonas! Han er en kjernekar.
- Her får vi trene i et beskytta miljø. Her kjenner vi oss trygge, sier Geir.
Han holder meg fast i blikket . For å understreke ordene. For trygghet er viktig når mye annet i tilværelsen butter i mot. Når livet er en ferd på ruskete farvann er det godt å finne en havn. Men Geir erkjenner at det kan kreve sin mann å innrømme behovet for å bli loset.
- De som trenger denne plassen mest har kanskje størst problem med å komme hit.
Han lar uttalelsen henge litt. Lar den vokse i rommet. Frykten for det ukjente kan skremme mange fra å forsøke. ”Alle andre”-tankegangen hemmer. Alle andre mestrer vel livet bedre enn en selv. Eller er i bedre form. Men på treningsklinikken finnes ingen ”alle andre”. Her er alle i samme båt. Ved samme havn.