Hitra og Frøya kommuner kan samlet få hele 65 millioner kroner i ekstra årlig inntekt fra havbruket. Det viser en beregning gjort med forutsetning om tre prosent årlig vekst i oppdrettskonsesjoner.
Beregninga er gjort på bakgrunn av et felles høringssvar fra kommunesammenslutningen Nettverk fjord og kystkommuner (NFKK) og bransjeorganisasjonen Sjømat Norge. Disse organisasjonene har tidligere vært uenige om hvordan inntekter og eventuell arealavgift fra havbruket skal fordeles. Nå har de sammen levert sitt høringssvar til fiskeridepartementets høring av forslag til innretning av havbruksfondet. Det vil si hvordan pengene som oppdrettsnæringen betaler for nye konsesjoner, skal fordeles til stat, fylker og kommuner.
Leder for NFKK gjennom flere år, Hitra-ordfører Ole L. Haugen, fikk mye skryt av politiske meningsfeller og -motstandere da høringsuttalelsen var oppe til diskusjon i Hitra formannskap denne uka.
- Dette er glad lesning. Jeg vil berømme Haugen for hans nitidighet, og som pådriver for å komme gjennom med dette. Det har vært mye motgang, og derfor synes jeg at dette er en stor dag å være med på. Det er en stor bragd. Men da vil jeg understreke at det er viktig å opprette et fond, med mål om å ikke bruke mer enn en viss prosentandel av avkastningen, sa Per Ervik (Pensjonistpartiet). Lars Peder Hammerstad(Sp) og Trygve Sivertsen(Ap) berømmet også Haugen for arbeidet som leder i Nettverk fjord og kystkommuner (NFKK).
Sammen med bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, har NFKK levert sitt høringssvar om fordeling av vederlag fra nye oppdrettskonsesjoner. Haugen ba rådmannen om å fremme en sak for formannskapet, som støtter uttalelsen fra NFKK og Sjømat Norge.
Kanskje 25 millioner årlig
I følge Haugen kan denne fordelingen gi Hitra kommune en årlig inntekt på rundt 25 millioner kroner, forutsatt en gjennomsnittlig vekst i nye konsesjoner, eller MTB(maksimal tillatt biomasse) på tre prosent årlig.
- Det har vært en lang kamp, i over åtte år. Og jeg har hatt lyst til å gi opp mange ganger. Men heldigvis ser det ut til at gjennomslaget nå kommer. Det tør jeg si fordi det er tverrpolitisk enighet i Stortinget på hvordan vederlaget fra nye konsesjoner skal fordeles, og denne høringsuttalelsen går det i møte. En annen ting er at næringen, som før var en tverr motstander, nå er med, sa Haugen.
NFKK har lenge jobbet for at oppdrettsnæringen skal betale en arealavgift, som kompensasjon til kommunen for tilrettelegging av areal. Men det nye forslaget, med fordeling av vederlag, kan gi langt større inntekter.
- I forhold til arealavgift vil dette gi to til tre ganger mer, enn en arealavgift ville gitt i dag. Det andre jeg er glad for er at det innebærer at alle oppdrettskommuner får en del av vederlagene, relatert til hvor stor MTB de har. Det ble helt feil sist det ble delt ut vederlag, da bare kommuner som var så heldig å få nye grønne konsesjoner fikk penger, sier Haugen til lokalavisa.
60 prosent til kommunene
Han er også enig i at pengene fra havbruksfondet må forvaltes etter en handlingsregel.
Kort fortalt går høringsuttalelsen ut på at 60 prosent fordeles til oppdrettskommuner etter andel MTB, 20 prosent av vederlaget går til staten, 10 prosent fordeles til alle oppdrettskommuner, og 10 prosent går til fylkeskommuner som har ansvar for .
Om alt går etter planen kan Stortinget vedta fordelingen av Havbruksfondet i mai.
Denne høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt av formannskapet på Hitra.
Slik vil de fordele
Slik mener NFKK og Sjømat Norge at vederlagene fra nye konsesjoner skal fordeles:
Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten.
Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet (les: total MTB på lokalitetsnivå). Organisasjonene mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag.
En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av nytildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter.
Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene.
Frøya har mest laks, og får mest penger
Arbeidet til NFKK vil komme Frøya mest til gode.
Frøya kommune har den største andelen av samlet MTB (maksimal tillatt biomasse) i landet, og får derfor mest penger dersom dette forslaget blir vedtatt i Stortinget. Nærmere 40 millioner kroner i året, dersom det blir en årlig gjennomsnittlig vekst på tre prosent.
Frøya kommune har foreløpig ikke behandlet saken, men ordfører Berit Flåmo har bedt rådmannen forberede en sak, basert på høringsuttalelsen fra NFKK og Sjømat Norge.
- Jeg kan ikke tenke meg at rådmannen kommer med en innstilling som er mye forskjellig fra den, men jeg vil avvente å si mer om saken før vi får den til politisk behandling, sier Flåmo.
- Hva betyr det for Frøya kommune dersom det kommer en inntekt på 40 millioner i året?
- Det betyr mye, i alle fall når staten strammer inn på overføringene til kommunene. Men jeg må også få sagt at vi har et raust lokalt næringsliv, som har bygd kommunen sammen med oss. Så vi er kanskje i en særstilling fra før på grunn av det lokale eierskapet, sier Flåmo.