Jan Ivar Rødal, overingeniør i Statens vegvesen region Midt, fortviler sammen med bilistene i øyregionen. Tre korte strekninger med asfalt er det øyregionen er tildelt for denne sesongen; veien ut til Uttian, ved rundkjøringa på Hammarvika og et par kilometer fra Hellesvik-krysset mot Gursvikdalen. (se tabell). Alle andre fylkesvei-partier der asfalten går i oppløsning og/eller veibanen har dype renner, her må bilsitene vente på påfyll.
- Det er mange områder der det burde vært lagt nytt dekke på, som ikke blir lagt på. Frøya får noe, men det er for lite på Frøya også. Hitra, Snillfjord og Hemne får ingenting, og her er det også behov for asfalt mange plasser, sier Rødal.
Han oversender lista over hvilke strekninger hvor det er planlagt nytt dekke i år og til neste år. 2016-lista er "banka", 2017-lista kan det komme endringer på dersom det skulle oppstå enda mer preserende behov andre steder i regionen, som omfatter hele Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal
- Er du fornøyd?
- Ut fra den standard dekket er i området, så er dette fryktelig lite med tanke på behovet vi har. For 2017 ser det vesentlig bedre ut, for da snakker vi om betydelig større summer enn de 3,8 millioner som er avsatt til vårt område i år. Men det er foreløpig litt usikkerhet med tanke på 2017-bevilgningene.
Mangler penger
- Er det kun penger det står på?
- Ja, sett fra mitt ståsted, er det penger det står på. Hadde vi fått bevilget penger, ville helt sikkert asfaltaentreprenøren velvillig lagt mer.
- Det snakkes fra politisk hold om at man skal ta igjen etterslepet på vedlikeholdet på fylkesveiene. Føler du, med årets tildeling, at etterslepet blir tatt igjen?
- Det blir i hvert fall ikke tatt igjen så langt. Særlig når det gjelder dekke, altså asfalt, så har situasjonen bare forverret seg. Nå skal ikke jeg svare for andre kontraktsområder, men dette gjelder i hvert fall her i Frøya, Hitra, Snillfjord og Hemne.
- Får tilbakemeldinger du tilbakemeldinger fra frustrerte bilister?
- Ja, jeg får mye tilbake fra bilister og ikke minst fra Mesta. De er de som skal drifte dette her og de er fortvila.
- Hvorfor?
- Fordi dekket er så dårlig at de hele tida må drive å lappe her og der, lappe på punktene som til slutt er blitt trafikkfarlige.
- Hvordan avgjøres lista over hvilke strekninger som skal asfalteres?
- Asfaltkontrakten går på hele regionen Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er politikerne som fordeler penger. Pengene fordeles ut fra innspill og kartlegging jeg og mine kolleger på asfalt gjør. De er også klar over behovet, men de har ikke mer penger. Hadde vi i stedet for årets 3,8 millioner fått for eksempel 12-14 millioner kroner, kunne vi fått til tre-fire ganger så mye asfalt. Så enkelt er det, svarer Rødal.
Skogrydding
Statens vegvesens overingeniør er derimot mer fornøyd med hva han og staben har kunnet fått utføre av annen type vedlikehold langs veiene i øyregionen de siste årene.
- På skogrydding og grøfting syns jeg vi har fått gjort mye de siste årene. Akkurat i fjor, altså 2015, fikk vi redusert en del. Da fikk vi 13 millioner i stedet for de forventede 19, altså seks millioner kroner mindre enn det kontrakten beskrev, til denne type arbeid. Men i år har vi igjen fått tilsagn om at vi får 19 millioner kroner til denne type vedlikehold, sier han.
Det har de siste ukene vært drevet mye hogst og skogrydding langs Fv. 714 over Hitra, og en god del mer skal det bli i løpet av sesongen.
- Vi har så vidt begynt. Kontrakten med entreprenøren Lierne er 330.000 kvadratmeter med skogrydding i år. Når vi får oversikti over den totale pengebruken, kan det hende det blir mer også. Skogrydding har effekt på flere måter. Det reduserer dyrepåkjørsler, det øker sikten til bilistene og vi får raskere opptørking av veibanen siden sollys raskere kommer til. Det kan kanskje forhindre glatt kjørebane, forklarer Rødal.
Skogsmaskinene rydder i 5-6 meters bredde langs veien. Når trærne er felt, kommer snart ei flismaskin og fjerner avfallet.
- Hvis ikke noen er veldig kjappe, da, og henter ut stammene til ved. Vi har ingenting imot at naboer henter ved, men det er viktig at de da på forhånd avtaler med Mesta eller Lierne (ikke oss i veivesenet), sier Rødal.
Dårlige rekkverk
- Andre ting dere jobber med?
- Det vi er spesielt opptatt av nå, er jo at vi skulle hatt mye mer penger til å fornye dekket. Og vi trenger også mye mer enn vi får til å fornye rekkverk. Vi har veldig mye veirekkverk som er dårlig, det heller utover og er for lavt. Slike strekk har vi mange av. Rekkverk skal være en sikkerhet, men mange steder er dette blitt en falsk sikkerhet, der stolpene snart henger i løse lufta. Vi ser også et stort behov for å oppgradere stikkrenner. Vi har mange gamle rør som er opprustet, sier han.