Hitra formannskap ønsket å få med seg nabokommunene Frøya og Snillfjord på en utsettelse av bomveisøknaden for Lakseveien, trinn 2. De ønsket at alle utbedringsprosjektene som ikke er tatt inn i denne bomveipakken, ble tatt inn. De mente at en innarbeidelse av disse marginal-prosjektene i samme pakke, vil føre til at de blir hurtigere og billigere gjennomført. Og at man uten å ta dem med nå, kunne risikere at disse traseene aldri ble utbedret.

Men haken var at disse veitraseene verken er regulert eller kostnadsberegnet på et slikt vis at de bare kan legges inn i pakken. En innarbeidelse ville føre til en forsinkelse på hele bomveipakke 2. Ett annet moment var at maks tillate nedbetalingstid for en bomveipakke er 15 år. Skulle denne pakken på 1,626 milliarder utvides med ytterligere 256 millioner (anslag på de resterende traseene) så kan dette bare hentes inn ved å øke bomtakstene.

Dette var grunnen til at Frøya og Snillfjord kommunestyrer vedtok å støtte den bomveipakken som var utformet av fylkeskommunen.

Men selv om Hitra kommune måtte gi etter på sitt krav, har det prinsippet de reise fått verbal støtte fra politikerne i nabokommunene, og fra lederen i fylkets infrastruktur-komite, Karin Bjørkhaug (KrF).

Bjørkhaug var til stede på Hitra i det ekstraordinære møtet sist fredag.

- Hitra har gitt en klar tilbakemelding på hvordan de mener ting burde ha skjedd, og jeg har full forståelse for det de tar opp, sier Karin Bjørkhaug.

Hitraordfører Ole Haugen (Ap) håper og tror at politikerne på Hitra kan ha oppnådd noe, selv om de måtte gi seg i selve bompakke-saken. Både Hitra og Frøyas politikere ble overrasket over å få vite at det ikke var påbegynt regulering av noen av marginal-prosjektene. Etter debatten som ble lokalt, kunne fylkeskommunen varsle at man umiddelbart skulle starte å regulere strekningen fra Ulvstubakken til Storvasshammar-tunnelen.

- Det er fortsatt flere flaskehalsen på denne strekningen som trenger å tas. Vegvesenet sitter med en utredning fra 2007 om Næringslivets transportutfordringer i distriktet, hvor de selv peker på flaskehalser som ennå ikke er tatt inn i bomveipakken. Jeg håper også at vi har fått fokus på det som er både stivbeint og ufornuftig med systemet. Ett eksempel er dette med at det er satt en maksgrense for nedbetaling på 15 år. Dette går i distriktenes disfavør, på grunn av at vi ikke har de samme trafikktallene som veier i mer sentrale strøk. Videre håper jeg at sentrale myndigheter merker seg behovet for økte bevilgninger til prosjektet, eventuelt mer til vedlikehold, sier Ole Haugen.