Astrid Johanne Børø (35) fra Asker kom til Hitra i 2008 og har ingen planer om å pakke kofferten igjen. I alle fall ikke for å flytte.

- Nei her skal bygge og her skal jeg bo. Nå er jeg godt gift og fått en liten sønn. I tillegg holder vi på å bygge nytt hus. Som liten hadde jeg et ønske om å bo på en gård. Det gjør jeg nå, så dette bytter jeg ikke bort for noe i verden!

Ja, det virker som du trives. Hvordan føler du deg mottatt i øyregionen?

- I starten var det ganske mor, for alle visste hvem jeg var. ”Å, ja så det er du som er Astrid? Ja, da vet vi det”. Men jeg visste ikke hvem noen var! Jeg ble tatt godt i mot, og jeg ble inkludert i alle mulige sosiale events som skjedde. Det gjør jeg jo fremdeles, og en del verv har det blitt i ulike lag.

Nå har du vært her en stund. Hvilket inntrykk har du av øyregionen?

- Jeg har et meget godt inntrykk av øyregionen. Det er både fordeler og ulemper med å bo på landet. Folk vet jo hva som skjer får man vet det selv –på godt og vondt. Det positive er at det alltid er noen som bryr seg om deg. Og det liker jeg! Det er lettere å være usynlig i byen. Der har folk dårlig tid. Her har vi tid!

Men er det noe du savner her ute da?

- Det må være mer stabilt vær. Og mindre myr, så man kan ri overalt, men det kan vi kanskje ikke gjøre noe med? Bortsett fra det så synes jeg at vi har alle tilbudene vi trenger her på Hitra og Frøya. Resten kan bestilles på nett. Og hvis ikke er det bare en liten tur med bil eller båt til storbyene Trondheim og Kristiansund.

Er du ofte ”hjemme” i Asker da?

- Det blir noen turer hjem hver år, men nå bor ikke familien min på hjemplassen min lenger. Vi besøker venner hjemme og familien min der de bor. Mamma snakker faktisk om å kjøpe i Fillan. Det synes jeg er en kjempeidè. Søsteren min liker storbylivet, men kommer på arbeidsleir, som hun kaller det, hver sommer. Pappa like å fiske, så han kommer gjerne hit. Og i jula har tradisjonen blitt at familien kommer til oss.

Hva er ditt største øyeblikk fra regionen?

Det var et vanskelig spørsmål, for det er ganske mange. Det må være en naturopplevelse hvor vi kjørte båt med et vennepar i strålende sol. Plutselig var det en flokk niser som danset rundt båten. Det er da man forstår at et "lite skjær i sjøen" er den rette plassen å bo!