Svarta fikk ett lam 15.april - og to til ni dager seinere.

Ja, du leste riktig. Sauen Svarta på Hofstad nedkom med et velskapt to uker uti april, men hun nøyde seg ikke med det, for ni dager seinere fikk hun to til.

Anna Marie Haugen og samboeren Cato Hofstad Brænden på Hofstad har en liten saueflokk av rasen gammel norsk sau, mest kjent under navnet villsau. Samtidig som Anna Marie er hjemme med datteren Deva på 11 måneder, går hun stadig og ser om de sytten søyene nå i lamminga.

Den 15. april fant hun den godt voksne sauen Svarta med et nyfødt lam. Morsauen var litt urolig og peste, så Anna Marie lurte på om det var flere lam på gang. Men det kom ikke flere.

TRIVSEL: Anna Marie trives med den lille saueflokken sin, og sauene trives med henne på idylliske Hofstad gård.

Fremdeles stor mage

- Hun godtok lammet sitt, men hun var ingen spesielt god mor. Flere ganger gikk hun fra det, og den fjerde dagen fant jeg det ikke, og trodde ørnen hadde tatt det. Men så fant jeg det i lammeskjulet, hvor det lå og skalv, forteller Anna Marie Haugen.

Anna Marie tok det med inn, og ga det mat. Da lammet kom til hektene igjen, ga hun det tilbake til moren.

- Svarta lot det få mat, men brydde seg ellers lite om det, og hun gikk til stadighet fra lammet. Jeg stusset også på at hun fremdeles var så stor over magen, sier hun.

MIRAKELSAU: Her er Svarta med tvillingene som kom til verden 24. april, ni dager etter at hun fikk det første lammet sitt.

I to puljer

Så leste saueeieren på villsauens venner på facebook at noen hadde fått lam i “to puljer” på en og samme sau. Da lurte jeg på om det kunne være noe sånt her også. At hun fremdeles var drektig, smiler Anna Marie.

To dager seinere fikk hun svaret. Da nedkom Svarta med tvillinger, og disse tok hun seg godt av.

- Da tok jeg fra henne det førstefødte lammet, som hadde fått navnet Zorrolita, ettersom hun hadde svart maske, slik som romanfiguren Zorro.

Tar morsrollen på alvor

Zorrolita ble kopplam på heltid, mens værlammene Snøvær og Frost, som ble født nettopp i snø og minusgrader 24. april, nyter livet sammen med ei omsorgsfull mor Svarta.

Svarta er så redd for de minste lammene sine at hun nekter å posere sammen med den førstefødte og eieren sin. Nå tar hun morsrollen på dypeste alvor, og stikker avgårde med dem om noen nærmer seg. Selv ikke kraftfôr får mirakelsauen til å komme så nær at det er mulig med et komplett familiebilde.

Skjedd flere steder

Anna Marie Haugen har snakket med flere veterinærer i regionen som aldri hadde hørt om noe sånt.

- En av dem lurte på om jeg fremdeles var i ammetåka, ler Anna Marie.

Gjør vi et google-søk finner vil likevel flere tilfeller hvor sauer har kommet med “nye sett” med lam, ei uke eller to etter den første fødselen.

For noen uker siden opplevde en sauebonde i Ørsta at det kom to sett med tvillinglam med ti dagers mellomrom på en gammel norsk spælsau, og som en kuriositet kan det nevnes at denne søya het Svarta den også, i likhet med Anna Marie sin mirakelsau.

Fullt mulig

Og for to år siden kunne en bonde i Eid i Hordaland konstatere at en av sauene som først fikk ett lam, ei uke etterpå var blitt firebarnsmor. For da kom det hele tre lam. Selvfølgelig ble det avisoppslag av det, og i den forbindelse uttalte professor Olav Reksen til Bergens Tidende at dette var fullt mulig, fordi det en sjelden gang løsner egg hos søya etter at hun er blitt drektig, og søya kan “ta seg” på nytt.

Flere terminer

I følge samme avisoppslag sier professoren at sauens livmor ikke er et stort hulrom, men at livmora nesten er delt i to, slik at lammene som er unnfanget til forskjellig tid kan ligge i hver sin halvdel. Hos sau produseres hormonet som starer fødselen i fosterhinnene, slik at de lammene som er unnfanget sist, blir igjen i livmora når fødselen starter hos lammet eller lammene som har “første termin”.

Et lite under

Martin Pearson på Hitra har kjørt veterinærpraksis i rundt 25 år, men har aldri hørt om fenomenet.

- Nei, dette er ukjent for meg. Jeg kjørte praksis i saueområder i Folldal og Hattfjelldal før jeg kom hit, men heller ikke der opplevde jeg noe sånt. Egentlig skjønner jeg ikke at det er medisinsk mulig, men når det er det, så må jeg jo tro på det. Samtidig er det så sjelden, at det nok er et lite under, sier Martin Pearson med et smil.

72 44 04 00 post@hitra-froya.no