For Kåre A. Sæther fra Sandstad har fiskebåter alltid vært en viktig del av livet. Hans far Johannes drev fiske med «Mjølner». Båten eide han sammen med Kåres bestefar Nils I. Mastad og onkel Jakob Mastad.
«Mjølner» (ST 157 F) var registrert i Fillan kommune. Den var 35 fot lang og 11 fot bred.
Motoren, en 11-14 hk Heimdalsmotor, sørget for framdriften.
Denne båttypen var muligens flest i antall på Trøndelagskysten rundt krigsårene. Størrelsen varierte mellom 30 og 40 fot, og vanlige motorstørrelser var 10 til 20 hk.
Båtbygger
I voksen alder ble Kåre båtbygger. I mange tiår jobbet han ved O. Ulvans båtbyggeri, først på Ulvan og deretter på Sandstad. Han begynte i 1964 og tok fatt på byggenummer 145 - og ga seg ikke før byggenummer 425 ble overlevert i 2003.
Interessen for båter har også gjort at Kåre har brukt mye tid på å registrere gamle fiskebåter.
- Fiskebåtene var svært viktige for folket i øyregionen, og jeg synes det er synd om opplysningene fra den tiden går tapt.
Han har derfor laget et eget hefte der han beskriver flere båter og deres skjebner. I tillegg har han laget en fyldig oversikt over alle frakt- og fiskebåter i Fillan kommune.
Foruten båtenes navn, inneholder oversikten også opplysninger om lengde, eiere og motortyper.
I heftet forteller Kåre A. Sæther at fiskere fra Hitra og Frøya drev fiske etter feitsild med garn i fjordene fra Trøndelag og helt opp til Lofotenområdet.
Vinterfisket etter skrei ble drevet i Frøyaværene og nordover. Her var det handsnøret som var mest utbredt. Dette var nok også den billigste driftsformen.
- Lugaren var beregnet for 4-5 mann. Her var det bysse, messe og sovelugar i samme rom. Det private området var bare køya, forklarer Sæther som idag nyter pensjonisttilværelsen på Grønnbakken på Sandstad.
Uhell
Sæther forteller at også båter fra Fillan kommune var utsatt for uhell og forlis av forskjellige årsaker.
- Det var mange båter som drev med ferskfisktransport fra Sula, Mausund og Titran til Trondheim da vinterfisket var på sitt beste. Disse båtene gikk ofte uten akterlanterner, for ikke å røpe sin posisjon for andre konkurrenter. Det var viktig å komme tidlig til byen med fiskelasten. Det hadde stor betydning for å få høyest mulig pris for fisken, forklarer Sæther.
Nedrent
Båten til Henning Heggvik, M/k «Harald» gikk etter det som fortelles uten akterlanterne.
Den ble innhentet, og nedrent bakfra av hurtigruta ute på Flakkfjorden. Det sies at skipper Olaf Heggvik hadde frivakt, og lå i lugaren og sov da ulykka inntraff. Han omkom på Flakkfjordcn den natta. De andre om bord ble reddet.
- Denne historien er slik jeg har hørt den fortalt av naboer og kjente på Fjellværøya.
M/k «Delfin» som var eid av Arne Utsetø, var også utsatt for en lignende ulykke.
- Denne båten ble etter det som jeg er blitt fortalt, også påkjørt bakfra av en båt som hadde større fart. «Delfin» gikk også uten akterlanterne og sank etter kollisjonen, forteller Sæther.
M/k «Nymann», som også var eid av Arne Utsetø, forsvant da den gikk i fraktfart på vei til Nord-Norge med last. Det sies at båten hadde laksnotstreng i bunter som dekkslast. Det er antydet at forskyvning av dekklasten kan vært en årsak til at båten muligens kantret. «Nymann» ble aldri funnet.
- Skipper Arne Utsetø og sønnen som var med på turen, ble aldri funnet så vidt meg bekjent. Det er tegn som tyder på at forliset skjedde i området ved Buholmråsa.
Uredd fisker
Johan H. Mellemsæter som var født på Fjellværøya i 1876, er også omtalt i det historiske heftet til Kåre A. Sæther.
Den eldre broren Abraham, var jaktskipper, og sammen med han begynte Johan som parts-haver før han nådde 20 år.
Om sommeren drev de sildesalting, og om vintrene reiste de til Lofoten hvor de kjøpte og salta skrei. Mange skippere på Fjellværøya drev på denne måten.
Om våren kom de tilbake og tørka fisken sin rundt i bygda der det var høvelige berg for tørking av fisken.
Men Johan ga opp denne næringa. Sammen med en yngre bror, Ludvik, kjøpte han «Prøven», en klinkerbygd 40 fots skøyte som lå som vrak i Kvenvær. De slepte vraket med robåt til Kyrksæterøra. Der fikk de satt den i brukbar stand.
Nå kunne Johan begynne med det han hadde mest lyst til: å bli fïsker. De to brødrene segla til Haltenbanken, den gamle Havbrua og drev linefiske etter kveite, lange og brosme.
Om vintrene kom storsilda årvist under land på Trøndelags-kysten med Titran og Vallersund som sentrum for fisket.
En vinter reiste de helt opp til Gryllefjord i Troms og fiska skrei med liner. Ellers var det storsilda de holdt seg til.
Brødrene hadde «Prøven» sammen i tre år. Da kjøpte Johan for seg sjøl ei ålesundsskute, «Dakapo». Denne var adskillig større - 50 fot-, men denne hadde han bare ett år.
- I 1904 solgte han skøyta til en kjøpeskipper og kjøpte istedet seglskøyta «Norden». Det var ei fin klaverbygd skøyte som han fortsatte bank- og sildefiske med et par år. Så var ikke den heller bra nok for Johan, opplyser Sæther.
Johan H. Mellemsæter tinga seg ny båt på 57 fot, som ble bygd ved Bolsønes verft i Romsdal. Nå hadde han endelig fått den skuta han hadde drømt om.
Men segl strakk ikke til lenger - motor måtte til. Sånn i det små gikk allerede 4-takts Alfa, Dan og Gideon motorer og tøffa på heimsjøen, men Johan valgte en ny type 2-takts motor, en 16 hk Lysekil (senere Skandia).
Båten sin døpte han «Agder». Denne båten ble en vidkjent og berømt fiskebåt både på bankene og i storsildfisket. Besetning var ni mann på skreifiske og sju mann på storsilda.
I 1914 begynte 1. verdenskrig. For fiskeflåten ble dette ei stortid da prisene gikk i været.
Storsilda som før var betalt med 3-4 kroner målet, gjorde på kort tid et sprang til det tidobbelte, og videre til 70 og endte med 80 - 90 kroner for et mål storsild.
I alle disse åra deltok Johan Mellemsæter med «Agder», og han ble toppfisker i flåten, uredd og dristig uansett vær som han var.
Verdenskrigen sluttet i november 1918, og dermed var tida med gode priser forbi.
I tiåret etter kom det en depresjonsperiode som endte i katastrofe både for fiskerne og de som eide båtene. Stort sett alt som hadde med fiske og omsetning å gjøre, gikk galt .
For Johan Mellemseter var det slutten på en stor karriere. Han beholdt «Agder» til 1925, og prøvde seg som frakteskipper et års tid, men en æra var definitivt over.
- Johan levde til 1960 og er gravlagt på Fillan kirkegård, avslutter Kåre A. Sæther som bl.a. har hentet opplysninger fra boka «Fiskarsoga for Sør-Trøndelag» av Emil Herje.
O. Ulvans Båtbyggeri
I tillegg til oversikten over frakte- og fiskebåter i Fillan kommune, har Kåre også skrevet ned historien om O. Ulvans Båtbyggeri. Her finnes oversikt med bilder av båter som ble bygd samt en liste over alle ansatte ved bedriften.
Båtbyggeriet ble grunnlagt av Jenny og Olav Ulvan i 1953. Kåre Sæther begynte ved bedriften i 1964 , og fikk være med på en rivende utvikling hvor båtene ble større og større og mer avanserte.
- Vi leverte båter over hele landet, minnes Kåre som synes tiden med trebåter var den beste.
- Det var noe eget med bygge trebåter, forteller båtbyggerveteranen på Sandstad.