Saken om Dolmsundbrua rommer en av de sterkeste konfliktene som har vært mellom nabokommunene Hitra og Frøya. Etter at det var prosjektert en bru over Dolmsundet, omtrent der nybrua nå står ferdig, gikk leder ved Kvernhusvik Skipverft ut og mente den ville sperre inne, og være ødeleggende for bedriften. Han krevde at den nye brua ble bygget ved siden av Vettastraumen bru.
I fastlandspakken var det lagt inn rett-frambru, og frøyapolitikerne protesterte på at det etter at de andre elementene i pakken var avklart, skulle gjøres endringer som påførte frøyværingene en omvei på 2,3 kilometer.
Da Hitra kommune startet arbeidet med en ny reguleringsplan for å hensynta Kvernhusvikas ønsker, ble frontene på hver side av Frøyfjorden så steile at man fortsatt refererer til brusaken når det dukker om saker om samarbeid eller mangelen på sådan mellom de to kommunene.
To av de som frontet konflikten på hver sin side var høyrepolitiker og tillitsvalgt ved Kvernhusvik Skipsverft, Dag Willmann og partifelle Kjell Madsvåg, som var opposisjonsleder i Frøya kommunestyre.
Hadde vært enige
- Akkurat i den saken var jeg ingen opposisjonsleder, nei. Der var hele det politiske miljøet på Frøya i felles opposisjon mot Hitra, konstaterer Kjell Madsvåg i dag.
Han viser til at hovedgrunnen til reaksjonene på Frøya var at man hadde blitt enige om framdrifta i fastlandspakken, og at Hitra kommune i etterkant grep inn og jobbet for en endring som hadde større negativ betydning for frøyværingene enn hitterværingene. Dette skjedde etter at man hadde blitt enige om at Hitratunnelen og Fjellværøysambandet skulle bygges før Frøyatunnelen, noe som gjorde at frøyværingene måtte bruke ferga lenger, og betale inn mer i bompenger til prosjektet, enn hitterværingene.
Boikottet polet på Fillan
Madsvåg bekrefter at saken gjorde naboskapet anstrengt i lang tid. Og at en del frøyværinger hadde sin egen form for boikott.
- Hitra fikk pol før Frøya, men vi var flere som ikke handla der. Vi kjørte heller til Orkanger. Men det begynner å bli noen år siden nå. Og jeg tror ikke det er noe vi drar med oss videre. Vi handler i regionen. Selv har jeg nylig handlet byggematerialer for 100.000 hos Byggern i Fillan, så det er vel et bevis på at jeg også kan forandre meg, sier Kjell Madsvåg med et smil.
- Tror du brusaken fortsatt henger i som en bakgrunn for at man sliter med samarbeidet mellom kommunene?
- Nei, det vet jeg ikke. Jeg ser jo at man har slitt med diverse prosjekter. Men jeg følger ikke med i politikken lenger, annet enn det jeg leser i avisa, så jeg vet ikke hvem som er vanskelige, eller hva som er skyld i at man mislykkes. Jeg velger å tro at det ikke er brusaken som sitter i. Jeg tror både hitterværinger og frøyværinger er ferdige med den. Nå gleder vi oss over at brua endelig er her.
- Willmann gjorde en god jobb
- Hvordan forholder du deg til dine meningsmotstandere fra den tida?
- Det var på mange måter Dag Willmann som kjørte saken fra Kvernhusvika og Hitras side. Jeg har respekt for at man er bekymret for arbeidsplasser. Og jeg oppfatter det som at Willmann nærmest var satt til å jobbe fulltid med dette. Slik sett så gjorde han er en kjempejobb for saken. Det skal han ha, sier Madsvåg.
Dag Willmann leder nå Frøya og Hitra ressurssenter, og deler arbeidstida si mellom kontorene på Fillan og Sistranda. Det betyr at han tilhører de som daglig vil nyte godt av at veien mellom øyene blir kortet inn med cirka seks minutter.
Han har fått høre at han er skyld i at brua kommer 15 år forsinket.
- Var ikke mulig å få til en dialog
- Ja, og jeg får høre at man like så godt kunne bygget den samme brua for 15 år siden. Men det er en liten forskjell. For det første har Kvernhusvika blitt kompensert for de begrensingene brua legger på dem, og brua er blitt to meter høyere. Jeg ser det fortsatt er mange som mener mye, og at det verserer en del versjoner av historien som ikke stemmer helt. Jeg arbeidet det jeg maktet for å få til en løsning alle kunne leve med, men det var ikke engang mulig å få til en dialog med utgangspunkt i Kvernhusvikas behov. Vi ble bare møtt fra Frøya kommune og vegvesenet med at det var gjort et lovlig fattet vedtak, sier Willmann.
Økonomisk kompensasjon og en hubro
Saken gikk helt til miljøverndepartementet, som ga Hitra kommune medhold i at brua skulle bygges på vestsida av Kvernhusvika. Men etter oppdagelsen av en hubrolokalitet i den valgte traseen, og forhandlinger mellom vegvesenet og Kvernhusvik skipsverft som gjorde at Kvernhusvika ble tilbudt en økonomisk kompensasjon, ble det satt igang en ny prosess som førte til at det ble rett fram-bru over Dolmsundet.
- Jeg er like glad som alle andre for at vi fikk en løsning som alle kan leve med, og jeg gleder meg til å kunne kjøre den, sier Dag Willmann.
- Ting har en tendens til å henge igjen
- Preger brustriden fortsatt forholdet mellom Hitra og Frøya?
- Det var veldig spent rundt årtusenskiftet, og det er klart at saken ikke gjorde noe godt for samarbeidet ellers. Men om den er hele bakgrunnen for at det fortsatt er kjølig, det vet jeg ikke. Fra Frøya ble det sagt at hvis vi bare får på plass brua, så vil alt ordne seg. Men sånne ting har en tendens til å henge igjen, sier Dag Willmann.