Men også generelt mener han at veiene her ute ikke er klare til å ta imot den forventede økninga i lakse-eksporten.
- Laksenæringa sier de skal øke 5-6 ganger de neste årene. Kanskje allerede om fem år er trafikken doblet. Da må forberedelsene til en voldsom trafikkvekst begynne nå.
Roar Melum i Norges Lastebileier-Forbund Trøndelag er på besøk i øyregionen og er klar i sin dom; veiene i øyregionen er ikke forberedt på det som venter. Det må både planleggere og penge-bevilgere ta innover seg nå, i dag.
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på områder der transportørene syns veien er problematisk, eller til og med livsfarlig. Vi rusler oppover bakken på Fv. 714 ved Eid, mellom Fillan og Ansnes. Eller mellom laksefabrikken Marine Harvest og markedet, om du vil. Med er også daglig leder Tore Rødsten i fraktfirmaet Thermomax Trondheim AS og Odd-Erik Grønning i Kystbudet, begge har et stort antall lastebiler og vogntog som transporterer Hitra og Frøya daglig og kjenner dessverre godt til både denne bakken/svingen og veistandarden forøvrig.
- Se her, 30-40 centimeter høydeforskjell utenfor asfaltkanten, bemerker Melum.
- Som trikkeskinner
- Ja, det blir jo rene trikkeskinna. Ett hjul nedi her og løpet er kjørt, sier Rødsten.
- Og jaggu meg, her er det "skottestein"! utbryter Melum og forøker å løfte på en stor stein som ligger sammen med løs sand og knyttneve-stor pukk på det som skulle vært ei trygg vei-skulder.
- Tenk om det kommer en 50-tonner med forhjulet utfor her, han har ikke sjans til å rette opp, sier Melum og rister på hodet.
- Men det er jo akkurat det som skjer, underbygger Rødsten og Grønning. Rødsten drar fram mobilen og viser en videofilm, filmet fra et dashboard-kamera i en av hans lastebiler. Videoen viser en tur en av hans sjåfører har nedover denne bakken. Og i denne samme svingen møter lastebilen en traktor. Det er ikke plass til begge. For å unngå krasj må lastebilen holde så langt ut at hjulene kommer utfor kanten. Ferden bråstopper i jordmelen i bunnen av bakken.
- I denne bakken og svingen skjer det stadig vekk hendelser, forteller Grønning.
Se videoen: Veien ikke bred nok for begge. Sekundet etterpå så smeller det
- Vedlikehold koster mindre enn ulykkene
Denne gangen gikk det heldigvis rimelig bra; sjåføren er hel, bilen er mye ødelagt, det samme gjelder lakse-lasten fra Ulvan.
- Nå snakker vi om de store trafikantene; våre medlemmer har de beste forutsetninger for å komme fra dette med livet i behold. Men hva om det kommer en ungdom på moped utfor her?
Melum hoderegner høyt:
- Tre millioner for bil og henger, last med verdi 2 millioner kroner. Tre hendelser i året... Det blir 15 millioner i året, det. Jeg er sikker på at for 15 millioner kroner får du en lokal entreprenør til å legge ny vei her, sier han og minner om hvor mye trafikkulykkene koster storsamfunnet i rene kroner og i personlige og familiære belastninger.
- Kostnadene med slike hendelser overskrider langt de kostnadene det hadde vært og utbedret slike steder. Og da har vi ikke regnet inn tragediene ennå, sier Melum.
- Godt sommervedlikehold vil redusere behovet for vintervedlikehold også, legger Rødsten til.
"Pyntekantene" gir etter
Regionsjefen for lastebileierne i Trøndelag kjenner godt til utfordringene transportsektoren generelt står overfor. Melum kjenner også godt til utfordringene og veinettet i øyregionen.
- Jeg får veldig ofte tilbakemeldinger fra sjåfører som kjører her ute. Enkelte er redde for å kjøre her, forteller han. Melum poengterer at Lakseveien opprustes, men også at det virker som mange mener Lakseveien går fra Orkanger til Sandstad. Innad på øyene er det dårligere med satsing.
- Veksten som forventes, kommer til å gi en dramatisk forverring av trafikksikkerheten om det ikke gjøres noe nå, gjentar han.
Grønning har større og mindre transportbiler som kjører øyregionen-byen daglig. De merker også på slitne veier, og viser mange eksempler på at veiskuldrene er i ferd med å gi etter og sige ut i myra.
- Det lages en juksekant eller pyntekant med grus på siden av asfalten. Men kantene bærer ikke vekta av bilene, sier Grønning. Melum nikker og bruker dette bildet på utfordringene:
- Veiene er bygget som en sopp. Gradvis har vi utvidet kjerreveiene til bredere og bredere veier på toppen, etter hvert som behovet har blitt større. Men grunnarbeidet er like smalt. Når asfalten praktisk talt ligger ute på myr, og vi nå har disse kjempetunge bilene, gir fundamentet etter til slutt, sier han.