I følge Bjørn Vogelsang er det drømmejobben han har hatt i sommer. Han har tatt i mot gjester, laget mat, passet aggregatet, redd senger og vasket gulv, bare for å nevne litt av det arbeidet hans har inneholdt. Og han har gjort alt med iver og takknemlighet, for denne jobben har han hatt lyst på lenge.
- Det var ei i sommer som sa at jeg var som poteten, og da skjønte jeg ingenting. Men nå forstår jeg hva uttrykket betyr, ler han.
Fikk endelig sjansen
Da Stiftelsen Halten Nekolai Dahls Minne søkte etter daglig leder tidlig i 2015, var Bjørn Vogelsang fra Vallersund en av søkerne, og da han fikk høre at personen som hadde fått stillingen likevel ikke tok jobben, sendte han inn søknaden på nytt. Heller ikke denne gangen ble det Bjørn som trakk det lengste strået. Men i juni i år fikk han sjansen. Ettersom det ikke ble fornying av kontrakt mellom han som hadde hatt jobben som daglig leder et års tid og Haltenstiftelsen, fikk Bjørn forespørsel om han ville prøve seg.
- Det var den beste gaven jeg kunne fått, for jeg fikk ansvaret som daglig leder på 30-årsdagen min, 10.juni, gliser han.
Ble forelsket
Bjørn Vogelsang hadde ingen tilknytning til Halten, og det var først for et par år siden han besøkte det nedlagte fiskeværet for første gang.
- Jeg kom dit på vårdugnaden, i tykk tåke, og så ingenting. Neste dag var skodda letta, det var sol og nydelig. Jeg ble rett og slett forelsket, sier han.
Han var med da Halten Slitarlag ble stifta nevnte vår, og om han ikke hadde opplevd stedet selv før i 2014, følte han likevel at han kjente øyriket.
- Jeg jobba sammen med ei som snakket så varmt om Halten, og det samme gjorde en nabo. Jeg bare måtte dit, jeg også.
Mye erfaring
Kanskje var det Bjørn sin forholdsvis unge alder som gjorde at han ikke kom i betraktning første gangen han søkte. Han hadde heller ikke særlig dype norske røtter, ettersom han kom flyttende fra Tyskland for ganske nøyaktig åtte år siden.
Han fikk jobb på Vallersund gård i Bjugn, men valgte etter ei tid å dra tilbake til Tyskland. Men savnet av Norge ble for stort, og han og kona flytta tilbake igjen.
- Da hadde de ikke bruk for meg på Vallersund gård, så kona og jeg bosatte oss i Amerika ett år, før vi kom tilbake.
Så fikk han en variert arbeidsdag i bofellesskapet Vallersund gård igjen, hvor psykisk utviklingshemmede og andre med spesielle behov lever i familiegrupper. De som arbeider ved gården bor sammen med brukerne.
Sitter sjelden i ro
Gjennom jobben lærte han å lage mat til store grupper, noe som kom godt med når han tok i mot grupper og selskap på Halten i sommer.
- Jeg tenkte jeg skulle bli kokk da jeg gikk på skolen i Tyskland, men slik ble det ikke. Men jeg liker å lage mat, og jeg liker å møte mennesker. Og jeg liker ikke å sitte for mye i ro, sier han. Lokalavisas utsendte tar en prat med ham helt i slutten av august, når han endelig har satt seg ned etter en lang arbeidsdag. Denne dagen var det beising av platting har var han opptatt av.
- Egentlig står det på lista over arbeidsoppgaver på høstdugnaden i månedsskiftet september-oktober, men det er jo ikke sikkert det er vær til det da, sier han.
Mange store selskap
Bjørn har kost seg med jobben i sommer, han har pendlet mellom familien, bestående av kone og to små gutter i Vallersund, og Halten. Barn nummer tre, ei jente, er ventet om kort tid.
- Jeg har stort sett vært på Halten fredag til tirsdag hele sommeren, og så har jeg vært der resten av uka også, de ukene vi ikke har hatt vertskap. Da har jeg tatt vertskapsjobben, sier han.
Han har i alle fall erfart at lederjobben i Haltenstiftelsen kan være hektisk. Det har vært godt belegg hele sommeren, og flere store selskap med folk som har feiret runddag-jubilanter, og en god del firmaturer har vært lagt til Halten.
Skvetter når fisken spreller
Også de rundreisende med rutebåten gjennom sommeren har stiftet bekjentskap med den blide, unge mannen med tysk aksent. AtB sitt rutetilbud, spesielt med to timers liggetid på Halten om søndagene, har gitt ham mange gjester. Og Bjørn har gjort sitt beste for å kunne tilby mat til sultne rundreisende.
- En søndag var det 58 rundreisende, sier verten med stor iver og et like stort smil.
Han har fristet besøkende med ovnsstekt torsk, baccalao, fiskesuppe og fiskeburgere.
- Fisken har jeg ofte dratt selv. Det kaller jeg ikke arbeid. Fiske er fritid, sier Bjørn, som er fascinert av havet, men som fremdeles er såpass nybegynner i fiskerfaget at han skvetter når fisken spreller.
At gjestene har vært rause med ros over maten de har fått, er han både glad og takknemlig for. For Bjørn vil at alle gjestene skal trives.
Får hjelp om det trengs
Han liker det varierte arbeidet, og han føler han har glidd godt inn i miljøet blant de som har feriehus på Halten. At også de strekker ut en hånd om Stiftelsen Halten trenger det, setter han stor pris på.
- Lokalbefolkningen er så hyggelige og hjelpsomme, sier Bjørn Vogelsang.
Til sin store glede fikk han for få dager siden fornyet tillit fra Stiftelsen Halten Nekolai Dahls Minne, og se fram til å jobbe for stiftelsen også neste år. Bjørn mener jobben godt kan kombineres med et liv som småbarnspappa.
- Utenfor sesongen vil det bli mest kontorarbeid og planlegging, og om sommeren kan jeg ta med meg familien utover, sier han.
Gode tilbakemeldinger
At sommerens gjester har vært fornøyd med Bjørn Vogelsang er det i alle fall liten tvil om. Superlativene har stått i kø på stiftelsens facebookside, hvor mange har sendt en varm takk til Bjørn etter oppholdet. Og som en skrev etter at kona hadde feiret 60-årsdagen sin på stedet i sommer: En spesiell takk til Bjørn Vogelsang, ta godt vare på han.