Kravet om sykepleier på sykehjem hele døgnet hele året kan være krevende når det er få på jobb og fagutdannede ikke akkurat går på gress og bare venter på å få steppe inn. Det erfarer pleie- og omsorgstjenesten i øyregionen.
- Vi har jo sykepleiere i turnus i bemaninngsplanen vår. Men når vi får fravær gjennom for eksempel permisjon eller sykdom, blir vi veldig sårbare. For det er ikke sånn at det står sykepleiere klare for å få ta disse vaktene.
Det forteller virksomhetsleder Ann Kristin Sandvik i pleie og omsorg i Frøya kommune. I slike situasjoner må hun ofte ty til innleide sykepleiere fra vikarbyråer. Mangelen på lokalt tilstedeværende fagkompetanse er merkbar. Det samme gjelder delvis også i Hitra kommune, forteller assisterende rådmann Harald M. Hatle.
- Vi har hatt en betydelig bedring i kompetanse innenfor tjeneste funksjonshemmede siste årene og har nå nærmet oss målet vårt om 60% fagarbeidere og 40% høyskole. For hjemmetjenesten og Hitra sykehjem har utfordringene vært større, og vi har, på linje med Frøya, måttet kjøpe inn kompetanse utenfra, sier Hatle.
Ekstrakostnader
- Det er en utfordring å ha nok kompetanse til å møte morgendagens omsorg. Vi har merkostnader med vikarbyråbruk på grunn av knapphet på fagkompetanse i egen kommune og for å kunne ha en faglig forsvarlighet i tjenesten. Vi har rett og slett ikke nok faglærte sjøl til å drive pleie og omsorgstjenesten som vi har i dag. Og å utvide ansvaret for ufaglærte er ingen løsning jeg vil anbefale, sier Sandvik.
Hun presiserer at de har veldig gode erfaringer med sykepleierne som kommer fra vikarbyråer.
- Vi får de samme tilbake hver gang. De er kjent og trygge og kjenner systemet, og noe som jeg opplever som positivt.
- Kan du si noe om omfanget?
- Det går litt i bølgedaler. Under ferieavvikling ser vi at det har vært økt bruk av vikarbyrå. På denne del av året er det nesten ingen igjen. Men det er mye større bruk av vikar nå enn for noen år tilbake. Det tror jeg gjelder Hitra også, for mange av vikarene jobber begge plasser, sier Sandvik.
- Hvorfor er det blitt sånn?
- Jeg tror vi har fått mer av utfordringene ut i kommunene, vi har dårliger brukere og trenger mer fagfolk på arbeid. Vi har mange dyktige ufaglærte vikarer, det er ikke det. Men de kan ikke drive sykehjemmet eller hjemmetjenesten alene. Vi må ha faglærte til å ta ansvarsvakter, dele ut medisiner og slike oppgaver som ligger til pleie- og omsorgstjenesten. Oppstår det noe uforutsett, som at vakthavende sykepleier blir syk eller at oppstår ekstra stort pleiebehov, for eksempel at en bruker trenger heldøgns tilsyn hjemme, er det vanskelig å få dekket opp behovet, sier hun.
- Hva gjør dere i slike situasjoner?
- De sykepleierne vi har går i store stillinger, så det er ikke mange som tar ekstravakter. Men først spør vi de vi har, om de kan ta ei vakt ekstra. Og så hender det at vi har bakvakter, der ei som går dagvakt kan ta ei bakvakt natt og rykke ut ved behov. Er det planlagt ferieavvikling, har vi brukt vikarbyrå. Det ikke helt gratis, men hvis vi skal ha sykepleiere som skal ha overtidsbetalt for disse vaktene, er det ikke helt gratis det heller, sier Sandvik.
Sju nye sykepleiere
Begge kommunene jobber med tiltak for å rekruttere og beholde fagkompetansen i helsevesenet her ute.
- Fra i høst har vi fått til sammen sju nye sykepleiere, som er utdannet desentralt i et samarbeide mellom kommunene og utdanningsinstitusjonene. Dette hjelper betydelig, selv om vi fortsatt er for få både fagarbeidere og høyskoleutdannede. Vi jobber med tiltak for å rekruttere og beholde både fagarbeidere og høyskoleutdannede i årene framover, sier Hatle.
Mens Sandvik forteller at når det lyses ut stillinger med krav om helsefag- eller sykepleierkompetanse, så er det ofte få søkere.
- Mange ganger så ender det med at vi bare flytter på folk, sånn at det blir i mangel en annen plass. Dette gjelder både sykepleier- og helsefagarbeiderstilinger. Det beste er å rekruttere fra egen kommune og det er positivt at det jobbes for desentralisert sykepleierutdanning. Jeg håper at blir fra neste år, sier Sandvik. Virksomhetslederen sier kommunen ønsker å klare seg uten bruk av vikarbyrå.
- Det handler ikke om vikarbyråenes kvalitet, men at vi ønsker å klare oss sjøl. Og da må det satses på utdanning og rekruttering til yrket, og gjøre det attraktivt å gå i turnus. Det er flere og flere som søker seg bort fra sykepleieryrket fordi man ikke ønsker å jobbe i turnus; Det er ikke attraktivt lenger. Et eksempel: Da legekontoret utlyste ledig stilling dagarbeid, kom hele 17 søkere. Til sammenligning har vi nesten ikke sykepleiere som søkere på turnusstillinger.
Underbudsjettert
Inn mot helsebudsjettet for 2017 ser hun flere utfordringer. Foreløpig har virksomhetslederen påpekt at Frøyas pleie- og omsorgstjeneste er underbudsjettert på flere poster. F.eks. mangler penger til helligdagstillegg, vask av tekstiler og medisinske forbruksvarer.
- Dette er utgifter vi har, så dette må løses. Her går det ikke an å spare inn. Dette er utfordringer jeg tar med meg inn i budsjettprosessen nå i høst, sier Sandvik.
Hun overtok som virksomhetsleder tidlig i år og har også merket seg at det ikke er avsatt penger til overtidsbruk.
- Det er ikke realistisk at en pleie- og omsorgstjeneste med krav om sykepleier 24/7, skal drive helt uten overtidsbruk. Vi har f.eks. spesielle tilfeller i heimen som krever sykepleierkompetanse, der man kan gå hele vakter i tillegg til jobben man allerede har. Folk er fleksible og strekker seg langt, men må selvsagt få betalt for det, sier Sandvik.