Plutselig en dag satt Arve Fjeldberg med to tykke permer mellom hendene, begge fulle av maskinskrevne dikt og prologer. Alle signert Isak Myren, i sitt eget minneord omtalt som "Hele Hitras husdikter".
Nå er Fjeldberg både svært entusiastisk og litt i villrede på samme tid; dette er en fantastisk kulturskatt produsert på Hitra, og samtidig lite tilgjengelig. Ja, kanskje helt ukjent for øyværinger flest.
- Disse er vel verdt å ta vare på i bokens form, noe han selv ikke så seg økonomisk råd til. Det er for gæli dersom det skal skyves inn i en reol og glemmes igjen. Dette er et livsverk, i høyeste grad, og fenomenalt bra skrevet, sier Fjeldberg og blar i de gulnede, løvtynne arkene. Her er - ja, det må være flere hundre - dikt på rim og på nynorsk, som beskriver både datidas kår på Hitra og samfunnet forøvrig, og dikterens forhold til menneskene rundt seg. Den ene permen har fått ett innledningsark, der står det "Morfars dikt".
- Det var Isaks barnebarn Arild Vollseth Myren som tok kontakt med meg. Jeg kjenner ham ikke personlig, og ble høyst overraska og beæret over det jeg fikk overlevert. Det er jo en skatt! Og en skatt som står i fare for å gå fullstendig i glemmeboka, hvis ikke vi får løftet dette fram. Det vil i så fall være altfor ille, syns Fjeldberg.
Utdrag fra diktet "Hitra":
"Herleg du ut imot storhavet lutar,
Du Hitra med øyar med småfjell og fjord.
Med røsslyng og kratt kringom berg kringom nutar,
som kler deg vakkert frå sud og til nord.
Fagre øy, som ei møy,
du kan berre leva, du kan ikkje døy"
Fant sin utkårede på Hitra
Isak Myren var født i 1901 på Smøla og kom som ung mann til Hitra som fisker. Inni Straumfjorden fant han fisk i rusene sine og etterhvert også sin utkårede Dagny Hestnes ved hvalfangsstasjonen på Hestnes. Her på stasjonen jobbet også Isak i en mannsalder, bortsett fra en periode på Syd-Georgia. Dagny og Isak bygget en heim på Asmundvåg, som fort ble en samling for sang og musikk.
Isaks store hobby var lagsarbeid; han stiftet ungdomslaget Samhold på Asmundvåg i i 1928, i 1931 sto huset "Fjellvang" ferdig. Han startet Hitra mannskor i 1932 og deretter Uthitra songlag. Myren var også med i både skolestyre, ligningsnemnd og ble beæret med æresmedlemskap i Hitra Arbeiderparti. Isak var en mester på fela og spilte til dans. De senere årene nøt også pensjonistforeninga, saniteten og andre humanitære foreninger godt av hans evner og skaperglede når prologer skulle deklameres og tolkes, er vi blitt fortalt.
Og så da, etterlater han se et mangfold av disse prologene og diktene, skrevet til store og mindre forsamlinger i lokalmiljøet og for ettertanken. I minneordet etter Isak Myhren, som døde 91 år gammel, står det blant annet: "Han fikk flere livsdager enn de fleste av oss, og han nyttet dagene og årene godt for det samfunn han ga av sitt overskudd."
Utdrag fra diktet: Den gamle stien
"Den gamle stien eg ofte gjekk, som førde over båd elv og bekk.
Som tok seg fram over berg og dalar, som enno mjukt til mitt hjarta talar.
Eg hugsar enno korhelst eg gjekk, den trygge ro eg i sinnet fekk"
- Bør mellom permer
- Plutselige deiser dette i fanget på meg. Det er fantastisk at det er tatt vare på og at det kommer hit igjen etter å ha vært sørpå i mange år. Han begynner jo å bli opp i åra barnebarnet også, sier Fjeldberg, som føler det litt som en oppgave og utfordring å få dette materialet belyst og kjent.
- Hans ettermæle fortjener å bli synliggjort, sier Fjeldberg, og håper kommunale eller fylkeskommunale instanser ser viktigheten. Eller private investorer.
- Vi må prøve å få diktene mellom permer. Om det blir en brann eller noe, er det vekk, det er det skumle, sier han.
- Det er ikke digitalisert, det er skrevet på en blanding av nynorsk og nordmørsk, og han gjenspeiler ei tid, en tidsepoke, som er forbi, forteller Fjeldberg, som har bladd seg gjennom store deler av dikt-produksjonen, og også satt seg inn i dikterens liv. Fjeldberg kjenner også godt til Isak Myren gjennom sitt arbeid ved hvalfangst-utstillinga på Hopsjøbrygga.
En underholder
Isak hadde en drøm om å bli musiker og ut i store verden for å spille for folket og tjene penger. Derfor hadde han et stort ønske om å bli organist. Men det kosta penger, og hans skrev flere dikt om det å mangle penger.
- Og når han ikke ble orgelmusiker og kunne spille i domkirka, som han skriver dikt om, ble han felespiller. Og det gjorde han meget godt. Han spilte til mang en fest i ungdomshuset fram til trekkspillet overtok underholdninga, forteller Fjeldberg,
- Fela hans med marmorinnlegg er en kulturskatt. Jeg håper en dag vår venn på Hopsjø, Stein Ratkje, får lyden av den fram igjen. Og at hvis vi lykkes, så kan fela få sin plass i glassmonter på Hopsjøbrygga, sier Fjeldberg.
Utdrag fra diktet "Ved fiskarmonumentet på Titran"
"Eg står ved eit minnesmerke og stirrer så taus mot hav.
Der eit hundre og førti sterke, staute menn frann si grav.
I oktobernatta dei stemde, ut mot det store hav,
som i lumskheit sitt lynne gjøymde, og difor vart deira grav".
950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no