Det er et svært så friluftsinteressert, ungt ektepar som nylig har funnet veien til trøndelagskysten.

Kanskje har du til og med hørt navnene deres tidligere?

Elise Theoline (28) og Andreas Skagøy (28) er nemlig begge kjente fjes når det kommer til friluftsliv i Norge.

Eventyrjente i hengekøye

Det hele startet da Elise i 2011 bodde ute i hengekøye en hel vår.

- Jeg jobbet i barnehage og i stedenfor å sykle hjem, syklet jeg avgårde i kommunen og satte opp hengekøya mi. Det var veldig spennende, smiler den sporty jenta.

Det hele ble filmet og vist på TV, noe som førte til at NRK i 2012 vant Gullruten for dokumentaren om Elise kalt "Min ungdoms vår".

Hun har siden vært en av deltakerne i den populære NRK-serien "Eventyrjenter".

- Hver av oss jentene hadde med oss kamera som følgesvenn på ulike turer, og det vi filmet selv har siden blitt flettet sammen til en serie.

Solgte alt og fulgte drømmen

Så møtte Elise sin drømmemann og turkamerat, Andreas, som hun giftet seg med i 2012.

- Andreas liker også å være mye utendørs. Vi fant raskt ut at vi begge liker å være ute på tur i lag og det lenge.

Paret bestemte seg for å ta permisjon fra jobb og studier, de solgte møblene og leiligheten for å realisere et drømmeår ute i naturen.

Turen startet høsten 2014 og paret reiste rundt i landet, men oppholdt seg aller mest i Nord-Norge.

- Vi fisket, jaktet og samlet på fine naturopplevelser, smiler Elise mens hun mimrer om året ute i det fri.

Ekteparet Skagøy hadde utrolig mange flotte opplevelser.

- Shit, hva bringer dette året oss?

Men turen startet noe dramatisk da Andreas kuttet seg i foten, og de ble hentet ned fra fjellet med helikopter.

- Shit, hva bringer dette året oss, tenkte vi. Men heldigvis ble dette det verste vi opplevde på turen.

Elise forteller at de hadde utrolig mange flotte opplevelser og nevner padling i Vesterålen og Lofoten, reinsjakt på Dovre og fuglejakt i Sverige. De hadde også topptur på ski i Lyngen og da de vandret i Passvik oppdaget de ferske bjørnespor.

Testet naturen og kjærligheten

- Jeg hadde mine første ordentlige overnattinger ute vinterstid, tilføyer Elise.

- Det gikk kjempebra. Selvfølgelig frøs jeg, men jeg lærte meg å fryse og klare meg ute. Dermed kunne jeg nyte den vakre tiden. Det ble en bratt læringskurve det året, men erfaringene man får ved å ta steget fullt ut er virkelig verdt det.

Dessuten er det aldri for sent å snu, legger Skagøy til.

- Det høres ut som en klisjé, men man angrer seg heller på det man ikke gjør.

Paret tilbragte femtisju dager i Indre Troms og opplevde på første del av turen at stormene sto i kø. De ble værfaste i flere dager og fikk testet både naturen og kjærligheten.

- Hvordan gikk det å skulle dyrke kjærligheten utendørs i et helt år da?

- Det gikk stort sett bra. Vi opplevde å bli fryktelig godt kjent med oss selv og ikke minst med hverandre som ektepar.

Andreas og Elise ble blant annet værfaste i høyfjellet i Indre Troms.

- Stormene sto i kø, vi opplevde til og med en orkan i vinterfjellet. Det ble mange værfaste dager i et lite telt på oss to. Da kan man fort gå hverandre litt på nervene, men det var en interessant opplevelse det også, ler Elise.

Ta tak i drømmene

- Flere har kanskje samme drøm om et år ute i det fri, men få gjennomføre den?

- Vi har fått mange tilbakemeldinger på det. Men man trenger ikke gjøre det så stort som oss, selge alt og pakke bilen for et år på reise. Man kan heller ta fri en kortere periode, for eksempel i en måned. Det virker kanskje litt ego fordi man velger å ikke jobbe ei stund, men det gir så mye tilbake til en selv. For min del merker jeg at jeg i ettertid har mer å gå på, jeg er full av opplevelser som motiverer meg videre.

Alle burde ta litt tak i drømmene sine, legger Skagøy til.

- Noen er det viktig å bare ha, mens andre kan gjennomføres og da finnes det gjerne flere løsninger enn folk tror på forhånd.

Elise Theoline og Andreas tok permisjon fra jobb og studier, solgte alt og realiserte et drømmeår ute i naturen. Dette bildet er tatt på Lofotenodden, den aller siste turdagen av året deres ute i det fri.

Fokus på arbeidslivet

Underveis hadde paret en blogg og etter turen ga de ut boka "Et liv ute".

Ekteparet ble dessuten nominerte til “Årets villmarking” i 2015.

- I ettertid er det nesten ikke til å tro at alt dette har hendt oss, men det er moro og stort å tenke tilbake på.

Etter endt tur ga Andreas og Elise Theoline ut boka "Et liv ute" til inspirasjon for andre turlystne.

Elise forteller at de drømmer om en ny tur senere, men akkurat nå er det noe annet som står i fokus.

Og her kommer vi inn på hvorfor et eventyrpar som Elise, opprinnelig fra Bud utenfor Molde og Andreas, født i Finnmark men oppvokst i Ålesund, har kommet til nettopp øyriket.

- Vi har flyttet hit på grunn av jobb, forteller Elise når lokalavisa treffer henne på en av hennes aller første arbeidsdager ved Nordskag Oppvekstsenter, hvor hun så langt trives godt.

At Andreas fullførte en mastergrad i fiskehelse i november og deretter fikk seg en god jobb ved Åkerblå var utslagsgivende for at de nå har valgt å flytte til øyriket.

- Vi hadde ingen direkte tilknytning til Frøya, så det var et stort steg å flytte fra Tromsø hvor vi trivdes veldig godt. Samtidig er det artig å tenke på hvordan livet snur og vender på seg, og vi er spent på alt den nye tilværelsen som trøndere vil by på.

For tiden leier ekteparet på Dolmøya, hvor de trives godt ved havet.

Nordlysbildet er tatt i Øvre Pasvik nasjonalpark, hvor Andreas borret hull til Elise som ville isfiske.

Morfar fra Hitra

Elise forteller at de har liten kjennskap til øyriket fra før av.

- Men faren min har vært her mye i forbindelse med fiske, så han har godsnakka Frøya, skjærgården og båtlivet her. Forresten er morfaren til Andreas, Eivind Schei, oppvokst på Kvenvær, og det er vel den nærmeste linken vi har til Frøya. Da vi var i hans 80-årsdag i høst kjørte vi oss en svipptur til Frøya på tjue minutter.

Elise og Andreas padlet på sin aller første date, her med Ona fyr i bakgrunnen.

Det er en ting som blir litt rart med å bo her, sier Skagøy, og det er mangelen på fjell.

- Reaksjonen vi fikk da vi fortalte det, var hvordan skal dere overleve? Men ut fra det lille vi har sett til nå, virker det ganske idyllisk her hvor man har mange muligheter innen sjøfriluftsliv. Vi har sett at det er et aktivt klatremiljø og vi gleder oss til å sjøsette den gule båten vår MS Kanari her. Andreas har tidligere prøvd å ta storkveite uten hell, kanskje kommer den på Frøya. Kajakk blir fint og vi planlegger å starte med dykking. Jeg har allerede dykkerlappen, og Andreas er på jakt etter dykkerutstyr.

Men aller først skal Elise Theoline og Andreas finne roen på Frøya.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no