Fra sidelinja:

Man er jo ikke superfornøyd med absolutt alt. Det må vi bare erkjenne. Alltids noe å sette fingeren på. Skavanker og uheldigheter. Våre foreldre tenkte kanskje ikke at hastverk er lastverk, da de laget oss. De kunne ha brukt litt mer tid på å perfeksjonere.

Og når man er kommet halvveis i livet, sånn som du og jeg, har gjerne kroppsdetaljer vi egentlig var fornøyd med eller hadde stor tro på, sklidd ut og havnet i uføre.

Nå begynner det jo å bli en del år siden grunnmuren ble reist og "huset" bygget. Da er det vel innafor å pusse opp litt. Og litt endring har vel aldri skadet noen?

Er bare et halvår unna badestranda, men et lysår unna perfekt anatomi. Dersom dette ”huset” skal settes opp på stranda til sommeren, må det tas affære snarest.

Hakene kunne for eksempel vært heist opp litt. Et par etasjer, i alle fall. De er på full fart ned i kjelleren, og det hadde vært ok å hente dem inn igjen. Og samtidig hadde det vært flott å få dandert hakene slik at de fikk finere tellekanter.

Og nesen er nok også litt stor. Speilet insisterer på at den er litt skjev også. Har plastiske kirurger et album med neser som du kan velge blant, lik frisørenes frisyrekatalog? Slik at det er mulig å peke nese.

Kunne også ha tenkt meg å rette opp den skjeve lilletåa litt. Den lener seg skrått mot tåa innafor som en fyllik som henger på hjørnet. Hadde vært finere om den sto i rett og gjorde honnør til verden.

Rett som det er ser jeg middelaldrende på tv-skjermen som har rettet opp, planert ut og fylt i. Ble de noe finere? Tja, både og. Noen ganger kan det kanskje se litt kunstig ut, som om de nye delene ikke passer helt i det kroppslige puslespillet. Men det viktigste er jo at de selv er fornøyde. Som oftest har kirurgene heist munnvikene deres så høyt, at de nyopererte ikke har mulighet til annet enn å glise.

Men det så sikkert enda mer kunstig ut før i tida. Allerede for 2500 år siden dro indiske leger ned panneskinnet og bygget nye neser på kvinner som hadde fått nesene avskåret på grunn av utroskap. På slutten av 1500-tallet rekonstruerte en italiensk lege, neser som hadde kollapset som følge av sykdommen syfilis. Problemet var bare at et nys kunne være nok til at ny-nesene løsnet. Likevel er italienske Tagliacozzi senere blitt kalt plastikkirurgiens far.

Under verdenskrigene ble utallige ansikter og kroppsdeler ødelagt av kuler og krutt. En ny industri vokste fram, og da det ikke var flere ødelagte soldater å operere, henvendte kirurgene seg til kvinnene og tilbød dem evig ungdom og skjønnhet.

Ikke rart at mange lar seg friste. Etter hvert som biologien herjer med oss, blir det jo mye å holde styr på for et enkelt menneske. Den minste detalj kan gi oss frustrasjoner og hodebry. Selv har jeg vurdert å ansette en gartner, på deltid, til å ta seg av viltvoksende øyenbryn og nesehår, og til å luke flass.

Nei. Jeg er usikker. Det koster jo en del. Og hvor skal man begynne?

Når alt kommer til alt er vi kanskje fine nok som vi er, og speilet bryr seg ikke særlig uansett. Dessuten må jeg innrømme at jeg ikke er sikker på om jeg tør å slenge nese eller haker på operasjonsbordet. Det er jo en hake ved alt. Jeg tenker spesielt på den overhengende faren for at kirurgi kan mislykkes, og at du blir sittende igjen med et resultat som er dårligere enn utgangspunktet. Husker godt nordmannen som dro til København da penisforlengelse var nytt på menyen. Operasjonen var svært kostbar, men gikk dårlig og endte med at kroppsdelen ble mindre enn den hadde vært. Det ble rettssak og saken havnet i media. Glemmer aldri avisoverskrifta da de omtalte fadesen: "Tissen ble tassen".

Nei, jeg vet sannelig ikke hva jeg faller ned på. Begynner med å klippe neglene, kanskje allerede i kveld. Endringsvilje, det også