Norges lastebileierforbund(NLF) hadde i forrige uke medlemsmøte for Øyregionen, på Hitra.

Hitra-ordfører Ole Haugen og Pål Bekken, varaordfører for Frøya, innledet møtet med å snakke om felles utfordringer for vei og trafikksikkerhet, og kom med et forslag til en felles uttalelse for å sikre bærekraftig utvikling i øyregionen.

Haugen viste frem mange eksempler fra ulykker som har skjedd på fylkesveiene, og mente at dårlig veivedlikehold var en viktig årsak. Og at tungtransport er involvert i mange dødsfall på veiene våre.

- Hva gjør vi for å luke ut årsakene til ulykkene. Det er ikke nødvendigvis førernes skyld. Vi må få fokus på det løpende veivedlikeholdet, som er altfor dårlig. Det starter med dårlig sommervedlikehold, ved at spor i veien ikke utbedres. Når vinteren kommer blir det vanskelig å vedlikeholde veiene på grunn av sporene, og det blir farlig å kjøre, sa Haugen blant annet.

Pål Bekken sa seg enig med Haugen, og la til at ”lakseveien” starter på Frøya.

- Den starter på Nordskaget egentlig. Det er mye bra som nå skjer med utbedring av veien, for eksempel på Flatval, men det er ennå mye som mangler. Og vi skal ikke glemme våre andre fylkesveier, for eksempel ut til Dyrøya, som er veldig dårlig vedlikeholdt, sa Bekken blant annet.

Han nevnte også at selv om det kommer i gang transport av laks på båt fra Jøsnøya, så vil den største andelen fremdeles fraktes med bil langs veien.

Konkurranse med andre veiprosjekter

Både Haugen og Bekken var redd for at Lakseveien og andre fylkesveier i øyregionen vil tape i kampen om pengene mot nye prosjekter, som utbyggingen av E6 mellom Trondheim og Steinkjer, og utbygging av veiene mellom Ørlandet og Trondheim i forbindelse med den nye kampflybasen. Det er allerede kuttet ut flere delstrekninger i bompengesøknaden for utbygging av del to på Lakseveien, noe som fører til plutselige skifter mellom standarder langs veien.

- Det er viktig å få politikerne til å forstå at transporten på lakseveien står for 50 prosent av verdiskapningen i fylket, mente Bekken.

Norges lastebileierforbund mente at årsdøgnstrafikk(ÅDT) er et altfor dårlig parameter for næringstrafikk.

- Lakseveien er viktigere enn Fosenveien, på grunn av de store mengdene med gods som transporteres der.

- Vintervedlikeholdet er alt for dårlig, og er en av de viktigste grunnene til at ulykker skjer. Strøbilen kommer alt for sent, gjerne etter at ulykken har skjedd, mente Stig Sæther i Frøya Transportsenter.

- Det vi krever er at det strøs før ulykkene skjer, og ikke etterpå, sa Roar Melum i NLF.

Kjell Børø i Hitra Bygg og betong kunne ikke forstå hvorfor veivesenet ikke gjør mer forebyggende vedlikehold.

- Hvorfor fyller de ikke i sprekkene i veien på våren. Når vinteren kommer så fylles sprekkene med vann og salt, og når det fryser så det sprekker enda mer opp.

Enige om felles uttalelse

Til slutt ble de enige om denne felles uttalelsen:

Vi trenger et krafttak for våre fylkesveier slik at de blir tryggere og framkommelige.

Lakseveien gjennom Snillfjord forbedres. Det er helt nødvendig , og det er muliggjort gjennom et spleiselag med bompenger og god prioritering av fylkeskommunen. Nå blir det viktig å fullføre, slik at hele veistrekninga om få år er ferdigstilt med en standard for framtida og den økende trafikken.

Vi trenger nye veier, og vi trenger bedre veier. Men nå trenger vi også et krafttak for våre øvrige fylkesveier. Kommer ikke det, så er vi redd det gir flere ulykker og stadig dårligere framkommelighet. Det betyr at vedlikehold må få høyere status og bedre prioritet

Bevilgningene til vedlikehold av riksveier oppgis å være åtte ganger større pr meter enn bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier. Dette forteller mye om den manglende forståelse for all verdiskapingen som skjer på kysten og i distriktene. Og sannsynligvis skjer det fordi personbiler defineres som tilnærmet likeverdig med en fullastet trailer, når såkalte kost-/nytteeffekter blir målt og brukt av våre sentrale myndigheter. Dette blir helt feil, og det virker rett og slett søkt når slike premisser blir brukt for å favorisere sentrale strøk.

Gamle visdomsord sier; «vi må ta vare på det vi har». Men dessverre blir nok dette alt for ofte glemt, fordi prestisjetunge og nye prosjekter lett får det meste av oppmerksomheten. Sånn er det nok også blitt når det gjelder bevilgninger til vei. Godt og helt nødvendig vedlikehold av eksisterende veinett blir nedprioritert i favør bygging av nye veier. Det har bidratt til at forfallet øker, og det har gått så langt at vi er redd mange av våre fylkesveier rett og slett kollapser. Derfor; NÅ VI TRENGER ET KRAFTTAK FOR VÅRE FYLKESVEIER, og vi ber bevilgende myndigheter om å sørge for at det blir gjennomført.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no