- Jeg ble ganske overrasket da jeg skjønte at dette ikke var forankret i kommunen, sier Lars Gåsø.
Han har tatt over ansvaret for de over 300 båtmotorene fra sin onkel Harald Auka. Gåsø jobber nå med alternative løsninger for å kunne lagre og vise fram motorene som onkelen har samlet.
Frøya kommunestyre gjorde i juni i fjor et vedtak om at de ikke ser seg i stand til å ta vare på båtmotorene, og at de ønsker å levere dem tilbake til eieren. Dette skjedde etter at representanter for kommunen i mer enn ti år hadde jobbet med å få samlingen til Frøya, og ett år etter at motorene var hentet til Frøya.
Opplevelsesenter
Harald Auka har hatt båtmotorer som sin lidenskap gjennom hele livet. Den utflytta frøyværingen, bosatt i Rissa, har samlet ett sted mellom 300 og 400 båtmotorer.
- Det må ha vært i 2004 jeg først hørte om båtmotorene, sier Jan Otto Fredagsvik.
Året etter ble Fredagsvik ansatt som betalt ildsjel i prosjektet Frøya inn i framtida. En av prosjektene han jobbet med der, var å få til et opplevelsessenter på Sistranda, et arbeid som kan sees på som et forberedelse til det som ble Frøya kultur- og kompetansesenter.
En utstilling av båtmotorene var med i skissene til hva en utstillingsdel i opplevelsessenteret kunne inneholde. Dette ble omtalt i en artikkel i Hitra-Frøya i september 2005.
- Harald Auka hadde lagret motorene rundt om på fjøs og låver i Rissa. Samlingen er livsverket hans, og han har ønsket at samlingen skulle til Frøya. Mellom 50 og 70 motorer ble også tatt med til Frøya, og lagret i Ervika, forteller Fredagsvik.
Hentet til Frøya
Ti år senere - i mars 2015 - ble resten av båtmotorene fraktet fra Rissa og plassert i en industrihall på Bonenget. Dette var tenkt som en midlertidig løsning inntil Frøya kommune hadde et museum å vise dem fram i. Daværende kultursjef Maciej Karpinski, hadde lansert tankene om en folkepark/museum på Sistranda.
I kommunens kulturplan fra 2014 er det satt som en målsetning at det skal etableres friluftsmuseum og opplevelsespark, og det ble samme år bevilget 200.000 kroner til et forprosjekt. Arkitektfirmaet Vardehaugen har tegnet skisser til et buseumsbygg inspirert av de gamle nothengene.
Men ellers er det ikke avsatt penger til å investere i museumsbygg i Frøya kommunes budsjett eller økonomiplan.
Så kom saken om leieavtalen i Bonenget opp i fjor vår. Det ble kjent at kultursjefen året i forveien hadde inngått en toårig leieavtale med eier av fabrikkbygget hvor båtmotorene var lagret. Det var inngått en toårskontrakt med en årlig leie på 200.000 kroner. En kontrakt som aldri ble lagt fram til politikerne for godkjenning. Man fikk samtidig en diskusjon om hvordan kommunen skulle forvalte båtmotorene framover.
Verken båtmotorer eller museum er forankret
Det ble klart at verken båtmotorene eller museumsplanene har noen forankring i kommunestyret.
- Bare det å ta vare på motorene vil koste mer enn vi kan ta oss råd til. Det som ligger i forslaget til avtale om motorene, vil bety at vi må sette en helstilling på det, sa Kristin Reppe Storø til lokalavisa, som også pekte på at det å investere i museumsbygg ligger langt fram i tid.
- Nå er det morgendagens omsorg vi skal satse på. Jeg regner med det vil gå noen år før vi har råd til å ta noen andre store løft, sa hun.
Martin Nilsen fra Høyre påpeker at båtmotor-samlingen aldri har vært politisk forankret.
- Båtmotorsaken er en sak som ikke hadde politisk forankring, hverken at kommunen skulle overta motorene eller økonomien i det hele. Jeg har vært kritisk til saken fra dag 1. Det er helt klart at rådmannen eller rådmannens stab har foretatt denne "bestillingen" uten politisk forankring. Det er meget beklagelig og også noe betenkelig at saken ikke får noen konsekvenser av noen art, sier Martin Nilsen.
Trøndelag kysthistoriske museum på Mausund ble forespurt om å ta imot og stille ut deler av båtmotorsamlingen. Men de har nå takket nei til dette, da de mener de ikke har kapasitet til å ta seg av det.