Helgepraten med Margaret Berger

Alder: 31

Bor: Oslo

Yrke: Artist, DJ og fylkeskontakt for UKM Oslo

Familie: Kjernefamilien min og samboer

Aktuell: Deltaker i det populære TV2-programmet “Hver gang vi møtes”

Ikke en dag uten: kaffe

Spiser og drikker: Favoritten er luksus-sushi. Store makiruller med massse fyll og gjerne hvitvin til

Reisemål: Neste på drømmelisten min er Tokyo

Ser på: HBO-serier og er for tiden veldig glad i Westworld

Lytter til: For tiden mye rolig musikk av indie singer-songerwriters.

Leser: Bok nummer tre av den avhengighetsskapende Napolikvartetten av Elena Ferrante.

Margaret Berger er for tiden å se i det populære TV2-programmet "Hver gang vi møtes» og nylig joiket hun i NRK-programmet Muitte Mu. Aktuell er hun også som fylkeskontakt for UKM Oslo, med andre ord en innholdsrik start på året for den unge kvinnen oppvokst i øyregionen.

Hvordan var det å bli spurt om å delta i den sjette utgaven av Hver gang vi møtes?

- Det var en veldig stor ære, og jeg sa selvfølgelig ja med en gang. Serien har gått noen runder tidligere og jeg synes det er og har vært en god kvalitet på alle artistene som har deltatt, derfor et kompliment å bli spurt. Jeg liker godt den kontrastfylte og snåle gjengen vår; Åse Kleveland, Hanne Sørvaag, Benny Borg, Eldar Vågan, Ida Maria og Esben «Dansken» Selvig og meg.

Det må være litt skummelt og med ærefrykt å skulle tolke låtene til disse artistene?

- Jeg har prøvd å behandle låtene deres med respekt, likevel ikke for mye respekt så det blir en fin balansegang. Å holde seg litt nære originalen, men samtidig tenke at for en liten periode er låten din. Et artig eksperiment.

Hva har det største høydepunktet vært å se igjen?

Min egen dag var veldig stort. Høydepunktet den dagen var å dra på kajakktur med Åse Kleveland. En ordentlig kajakktur, ikke bare for filmingen sin del. Vi rodde i en time og det var så deilig og fredelig å komme seg litt unna når den store TV-produksjonen på gården som besto av åtti personer. Det var litt surrealistisk å ro med Åse - bare hun og meg, men det var veldig hyggelig og lærerikt. Jeg tror vi har en litt lik måte å tenke på. Begge er utadvendte, men også litt sjenerte, vi snakket mye om det og det å ta vare på egen-tiden sin.

Hvordan var det å bli hyllet av artistkollegaene?

Det var stort, og litt rart siden jeg føler jeg har hatt en medium lang karriere, men ikke en kjempekort karriere heller. Jeg følte meg ung der jeg satt, men det har da blitt noen låter og eventyr opp gjennom årene. Det ble gjort utrolig mange artige versjoner av låtene mine, vi fikk blant annet høre en tangoversjon og en Grand Prix åtti-tallsversjon. Selv ble jeg veldig glad i Hanne Sørvaags tolkning av låta «Will you remember me tomorrow». Kanskje fordi jeg ikke er så glad i originalversjonen men da hun snudd låten på hodet ble jeg litt mer glad i den. Hun vist meg min egen låt i en finere drakt.

Enn å se artistlivet sitt så langt oppsummert på TV?

Det var veldig rørende. Jeg fikk se episoden før den ble sendt på TV og da satt jeg og holdt kjæresten hardt i hånden hele veien. Jeg er ikke typen til å se meg så mye tilbake siden jeg alltid tenker jeg har dårlig tid. Derfor var det deilig å stoppe opp og ta en liten oppsummering. Jeg ser jeg har mye å være stolt av, selv om man inn i mellom ikke føler seg som dronningen på jord i denne bransjen. Det er da ikke så aller verst det jeg har fått til.

Du har vært åpen om ensomhet og sosial angst, hvordan opplevde du egentlig tiden etter Idol?

Jeg var jo veldig ung da Idol startet og hadde på en måte ikke helt funnet ut av hvem jeg var på den tiden. Jeg syntes det var vanskelig å ta initiativ og nå ut til andre mennesker, det handlet også litt om at jeg ikke hadde en arena som skole eller arbeidsplass hvor jeg møtte jevnaldrende i Oslo. Siden vennene mine befant seg i Trondheim ble det geografisk vanskelig å møte de, og det føles nok rart for andre da jeg tok kontakt, det var nesten så de ikke trodde jeg mente det. Det er ironisk hvordan ting ser så flott ut utad, men det er ikke alltid lett å være «apa alle kjenner». Men jeg skjønte plutselig at karriere, hits og stor suksess slik det var på den tiden ikke hadde noe poeng om man ikke har noen der å dele det med. Det er blitt en livslære jeg har tatt med meg; å ta vare på de vennskapene man har.

Hvordan har du det nå da, Margaret?

Nå har jeg det veldig bra, bedre enn noen gang. Karrieren min tusler og går, jeg har alt jeg trenger og livet er fint.

Det er flere år siden du bodde på Hitra. Hvilket forhold har du til øyriket i dag?

Jeg på veldig sjelden på Hitra, vi var jo innflyttere og har ikke mange nære som bor der nå. Men jeg håper at det ikke blir altfor lenge til jeg tar turen til Hitra igjen, kanskje i forbindelse med en konsert.

Når jeg først drar utover til den kanten blir det gjerne til Sula hvor jeg trives veldig godt. Det er deilig å være langt ut i havgapet, jeg kjenner jeg savner havet og har det i hjertet mitt. Det er deilig med bølgene, vinden og villskapen, men også sykt irriterende å skulle ha på seg kjole i juli og bo på Hitra siden man må kle på seg hele tiden.

Jeg tenker først og fremst at Hitra er en nydelig plass å vokse opp på som barn, men at det kan være utfordrende som tenåring. Da jeg bodde der var det lite å finne på for en ungdom så jeg håper det er blitt litt mer tilbud i dag. Det er viktig at ungdom er sammen på en fin arena, ikke nødvendigvis relatert til kultur, men at de har møteplasser.

Hvordan er det å være fylkesleder for UKM Oslo og hva har UKM betydd for deg?

Det blir spennende å komme i gang, først er det bydelsfestivaler i hele mars og jeg har ansvaret for fylkesfestivalen som skal holdes på Sentralen i Oslo i slutten av april. Da jeg bodde på Hitra var jeg en veldig ivrig UKMer. Det ble i løpet av året veldig viktig for meg da det ikke var så mye ellers. Jeg synes også det er viktig å nevne for unge at man ikke blir verdensmester på en dag. Det er ikke sånn at man bare kan sitte på rommet sitt og plutselig bli kjempegod, man må opp på en scene og teste ut det man har øvd på. UKM har derfor betydd mye for meg og absolutt gjort meg til den artisten jeg er i dag.

En pangstart på året så langt, men hva kan vi forvente ellers fra Margaret det kommende året?

Si det. Det begynner å line seg opp med mange arrangement og jeg gleder meg veldig til å spille konserter igjen. Det har vært nok TV for ei stund, nå blir det i studio og lage musikk igjen slik jeg alltid har gjort.