Onsdag skal hovedutvalg for drift behandle ny skole- og barnehagebruksplan for Frøya, og dermed innledes den politiske behandlingen av planen.

Frøya har i dag ganske nøyaktig 500 barn i grunnskolen. Dette tallet vil øke til 600 elever allerede i 2022. Og det blir samtidig behov for flere barnehageplasser.

En av forutsetningene for arbeidet med den nye planen var at dagens skolestruktur skulle ligge fast. Likevel er det lagt inn forslag i planen som gjør at man allerede før planen kommer til politisk behandling, har fått en skolestrukturdebatt. For å kunne utnytte eksistende bygningsmasse maksimalt, ligger det inn forslag om å endre skolegrensene. Stølan krets forslås overført fra Sistranda til Dyrøya, mens deler av Klubben krets foreslås overført fra Sistranda til nordskag oppvekstsenter. Foreldre i Klubben og på Stølan protesterer mot dette. De ønsker at barna deres skal gå på Sistranda.

Ny barnehageutbygging

I forslaget til plan sees det på muligheten til å gjøre oppvekstsentrene i kommunen til reelle oppvekstsenter. Dette forstått som et senter der alle barn som hører heime i skolekretsen, også får barnehageplass ved det samme oppvekstsenteret.

Nabeita oppvekstsenter ble tatt i bruk høsten 2014. Da var barnehagen på Hammarvika erstattet med nytt barnehagebygg tilknyttet skolen på Nabeita. Men barnehagen er ikke dimensjonert til å kunne ha plass til alle barn som hører til i kretsen.

For at barnehagen på Nabeita skal ha full lokal dekning må den utvide kapasiteten med inntil 30 plasser.

I utredningen til planen står det at " Dette medfører et utbyggingsbehov på rundt 220 m2 (brutto). Bakgrunnsmateriale viser at barnehagen bør være utbygd senest rundt 2020."

En utbygging er kostnadsvurdert til 5,5 millioner kroner.

Fra 22 til 38 elever på få år

Nabeita er sammen med Dyrøy de to kretsene hvor oppvekstsentrene per i dag ikke har plass til barnehagebarna som bor innenfor kretsen.

Planen beskriver et behov for utbygging på Dyrøya.

Med en fremskiving av de kjente tallene (fødte barn i kretsen) vil elevtallet Dyrøy skole øke fra 22 i dette skoleåret, til 38 i skoleåret 2022/23.

Det skisserer flere muligheter for Dyrøy oppvekstsenter. Slik rådmannen vurderer det er forslaget som Stølan-foreldrene har protestert mot - en endring av skolegrensene som gjør at barn i Stølan krets skal gå på Dyrøya - en forutsetning for at man kan ta full utbygging på Dyrøya.

Full utbygging betyr at "Senteret oppgraderes for å gi plass til rundt 50 skoleelever og opp til 30 barnehagebarn gjennom nybygg( ca. 600 m2 brutto) og rehabilitering av dagens bygningsmasse"

Dette er stipulert til å koste 25 millioner kroner.

I sitt framlegg skriver rådmannen at dette " innebærer og forutsetter et økt elevgrunnlag og en barnehage med tilnærmet full lokal dekning. En slik løsning vil forutsette en justering av opptaksområdet for barn, og samtidig en til dels betydelig økonomisk investering".

Hvis ikke utbygging: overflytting til Sistranda

Rådmannen foreslår utbygging, men skisserer to muligheter hvis det ikke blir en slik utbygging.

1. Dyrøy oppvekstsenter kan omgjøres til oppvekstsenter med småskoletrinn og barnehage. Et slikt alternativ vil fortsatt måtte ta sikte på full lokal barnehagedekning, og en oppgradering og tilpassing av bygningsmassen for øvrig. Mellomtrinnselevene overføres da til Sistranda skole. I henhold til dagens elevoversikt, og på litt sikt, dreier dette seg om 11-14 elever. Sistranda skole vil da få fra ca. 300-370 elever, alt etter hvilket år i perioden fram til skoleåret 22/23 en evt. overføring måtte skje.

2. Dyrøy oppvekstsenter kan avvikles ved at elevene overføres til Sistranda skole, samtidig som det tilrettelegges for barnehage med god lokal dekning. Sistranda skole vil da få overført rundt 28-38 elever, vurdert som nevnt ovenfor. Sistranda skole vil da få fra ca. 320- 400 elever, vurdert som ovenfor.

Sistranda - uhensiktsmessig skolebygg

I forlaget til skole og barnehage-bruksplan slås det fast at Sistranda skole er uhensiktsmessig utformet. Totalarealene tilsier at det kunne vært plass til 400 elever, mens slik skolen er utformet i dag er det ikke hensiktmessige undervisningsarealer for 300 elever engang.

I planen legges det fram en rekke alternativer til hva som bør gjøres med skole-arealene på Sistranda. En del av dette henger sammen med hva som skjer med skolegrensene.

Det vurderes som mulig å rehabilitere og bygge om skolen til å kunne gi undervisningslokaler til inntil 400 elever, uten nybygg.

Et annet alternativ er å bygge om skolen, men rive småskoletrinnet og bygge nytt. Her er det gjort en kostnadsberegning på nybygg til 30 millioner kroner, men ikke noen beregning på hva det vil koste å bygge opp resten av skolen.

Helt ny barneskole?

Nytt skolebygg legges også fram som en mulighet, og her er det skissert to alternativer:

a) Det bygges ny barneskole ( 1- 7 ) på Sistranda, tilrettelagt for dagens pedagogikk i hht tilpasset opplæring for alle, basert på en tydelig pedagogisk funksjonsanalyse. Nåværende skole omgjøres til ungdomsskole pga. av skolelokalenes utforming og nær tilknytning til videregående skole. Småskolebygget rives. Omgjøring i eksisterende bygningsmasse forøvrig,kan være minimal. En ren barneskole( 1- 7 ) bør ha plass til rundt 250 elever (med mulighet for utvidelse)

b) Det bygges ny småskole ( 1- 4 ) på Sistranda, tilrettelagt for dagens pedagogikk i hht tilpasset opplæring for alle,basert på en tydelig pedagogisk fu ksjonsanalyse. Nåværende skole omgjøres til 5- 10 skole. Småskolebygget kan rives.

I sin innstilling ber rådmannen politikerne vurdere enten ombygging av skolen, eller å planlegge nytt skolebygg.

Færre barn i øyrekka

Mens barnetallene øker på fast-Frøya, går de ned i øyrekka. Framskriving av kjente tall (fødte i kretsen) viser at elevtallet på Mausund skole vil gå ned fra 21 i dag til 12 elever i skoleåret 22/23, mens det på Sørburøay vil gå ned fra åtte til fem i den samme perioden. Det legges ikke fram forslag til endringer ved disse to skolene.

951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no