Hitramat går spennende tider i møte. Krabbegiganten håper digitalisering, spennende matretter og fornuftig gjenvinning vil føre til ytterligere vekst for bedriften i årene framover.

Taskekrabben er for mange assosiert med varme høstkvelder på brygga eller i skjærgården. Skalldyret er svært populært i deler Norge, og i det ganske land er det størst tradisjon for krabbefiske i øyregionen Hitra og Frøya. På Ansnes ligger landets største aktør i bransjen; Hitramat.

Hitramat fisker krabbe langs store deler av den norske kystlinjen. Helt fra Lofoten i Nordland ned til Måløy i Sogn og Fjordane. Fabrikken tar inn rundt 4000 tonn krabbe i året, det tilsvarer omtrent 65 prosent av all krabben som landes i Norge.  Utenfor landegrensene er Storbritannia den definitivt største nasjonen. Balløya står faktisk for 90 prosent av distribusjonen av taskekrabbe på verdensbasis. De resterende ti prosentene er det Norge som distribuerer.

Hitramat leverer mesteparten av produktene sine innenlands. Dog er det noen land som serverer krabbe som delikatesse, spesielt Frankrike. Produktene er mange og forskjellige. Det varierer fra helkokt krabbe til sortert kjøtt og håndplukkede klør.

Strenge krav til både form og farge

Fisket er sesongstyrt og er bare aktivt mellom juni og november. Resten av året skjer kun salg av fryste råvarer. Det fører til at antallet ansatte varierer voldsomt i løpet av et kalenderår. Antallet ansatte på huset går fra 24 utenfor sesong til hele 170 når krabbefiskesesongen pågår.

Man kommer heller ikke rundt det faktum at krabben en biologisk ressurs. De vet aldri hvor stort(eller lite) kvantum fiskerne har med seg når de ankommer fabrikken på Ansnes. Noe daglig leder ved Hitramat, Lindis Aune, påpeker blir en utfordring for bedriften.

- Det gjør det, for det første, veldig vanskelig for oss å anslå hvor mange ansatte vi trenger hver dag. For det andre kan det være en utfordring for de ansatte å vite hvor lang arbeidsdag de har i vente. Men det lar seg alltid gjøre. Kommer det mye krabbe jobber vi sent, og kommer det lite drar vi tidlig. Vi har en dedikert og fleksibel arbeidsstokk, sier Aune og legger til:

- I tillegg er det en bransje hvor store deler av produksjonen foregår manuelt, da krabbens konsistens, form og farge gjør automatisering utfordrende, sier hun og peker mot et bilde av arbeidere som sorterer krabbeklør på samlebånd.

Krabben som er fisket i Midt-Norge og selges i butikk skal være minimum 13 centimeter bred. I tillegg er matinnhold(lever og rogn) med på å avgjøre hvilke krabber som selges hele. De krabbene som ikke fyller disse kravene renses for kjøtt, hvorpå skallet knuses og spyles på sjøen. En prosess fisken i havet setter pris på, men nå har bedriften funnet en bedre måte å utnytte avfallet på.

Samarbeid med Nutrimar Holding

Hele 60 prosent av krabben er skall og avfall. Etter alt av mat er rensket og sortert må de gjøre noe med de resterende delene. Som nevnt har de knust det og spylt det på sjøen, men Aune påpeker har hun hele tiden har ønsket at de kunne bruke avfallet til noe.

- Det er vel og bra at vi får fine sandstrender av avfallet vårt, men det hadde vært ålreit om overskuddet kunne blitt brukt til noe annet enn strender og mat til fisken i havet, sier hun.

Derfor har Hitramat nylig inngått et samarbeid med Nutrimar Holding, et selskap etablert av SalMar-gründer Gustav Witzøe og hans investeringsselskap Kverva i 2007. Nutrimar håndterer avskjær i lakseindustrien, og nå håper Aune og Hitramat at de kan gjøre det samme med krabbeavfallet.

- Vi har jobbet med dette i noen år, og nå ser det ut som vi nærmer oss en løsning. Krabbe kan brukes til mye, for eksempel som smakstilsetter i «petfood» og fiskefôr. Slik kan eksempelvis oppdrettsfisk spise mat som kommer fra sjøen og ikke mais. I tillegg kan også de kjemiske bestanddelene i skallet benyttes, påpeker Aune.

Satser på digital markedsføring

Bedriften ser stadig etter måter å fornye seg på. Framover vil de satse hardt på digital markedsføring for å nå en yngre målgruppe.

- Den gjennomsnittlige krabbefiskeren er 60 pluss, det samme er forbrukeren. Vi i Hitramat jobber nå hardt med promotering for at krabbe skal bli et produkt også for den yngre garde. Det er utrolig viktig for bedriften å treffe denne målgruppen, sier Aune før hun ivrig legger til: -Som et ledd i å lokke frem den kommende generasjon krabbespisere, satser vi på digital markedsføring med mål om å forlenge perioden folk spiser krabbe, øke kjennskapen til krabbe som råstoff, inspirere til nye måter å anvende krabbe på og i tillegg forsterke merkevaren Hitrakrabbe.  Krabbeprodusenten har tidligere satset lite penger på markedsføring, og Aune er ivrig da hun forteller om måtene de skal markedsføre seg på:

-Dette er det første året vi har lagt penger i markedsføring. Vi oppgraderer hjemmesiden vår og lanserer krabbe.no. Det vil også lages kortfilmer om hvordan man lager gode retter med krabbe. Vi håper jo dette vil komme kundene våre til gode. Det er så utrolig mye variert, sunt og godt man kan lage av skalldyret, smiler Aune.

Tare og sushi

Parallelt med fokus på gjenvinning og digitalisering, ser Hitramat nå mot nok et marked for å treffe det de selv kaller den yngre garde; Sushi. Med godt over 300 sushirestauranter over hele landet er dette et marked bedriften mener de ikke kan unngå.

- Sushi er både populært og sunt, og de unge elsker det. Vi har samarbeidet med Adrian Løvold, som driver sushirestauranter i Trondheim en stund nå, og krabbeshushien har vært en stor suksess for de, fastslår Aune fornøyd.

Løvold er medeier i restaurantkjeden Sabrura. Også han er full av lovord om skalldyret og mener det kan brukes til mer enn det er tradisjon for.

- Vi har servert en maki-rull med klokjøtt fra Hitramat siden august i fjor. Disse er svært populære blant kundene våre. Framover skal vi satse på krabbe i flere av produktene våre her i Trondheim, sier Løvold.

Det finnes sushirestauranter i hele landet og markedet er stort. Veldig stort. Faktisk kunne VG melde at nordmenn spiste sushi for 790 millioner kroner tilbake i 2014, og det er ingen grunn til å tro at markedet har minket siden den gang. Nasjonalt, som internasjonalt, er det laks som dominerer som topping i tillegg til tunfisk og scampi. Nå ønsker altså Hitramat å introdusere taskekrabbe for sushimarkedet.

I tillegg til samarbeid med Nutrimar har Hitramat også inngått et samarbeid med Seaweed, som dyrker og bruker tare, som Hitramat pakker og fryser inn. Dette er også et tiltak for å øke aktiviteten i fabrikken. Taresesongen overlapper godt med krabbesesongen da den er over før sistnevnte går av stabelen.

- Internasjonalt er markedet for tare enormt. Når man kjøper sushi kommer tangen hele veien fra Sørkinahavet. Derfor håper vi at det vil komme en løsning på å lage sushi med kortreist tare som en erstatning for nori-tangen, sier Aune og legger til:

- Det er ingenting som holder oss tilbake fra å bruke norsk tare i sushi. På Frøya lager de forskjellig mat ved hjelp av sjøplanten. Vi har troen på at lokale og kortreiste varer vil bli foretrukket også til sushi, så vi får se hva dette kan bety for Hitramat i framtiden.