Ett år er gått siden Arne Christian Sivertsen (33) ble reddet ned fra fjellet i Kreta. Han er glad det gikk så bra at han nå kan takke sine redningsmenn på besøk.

Det så svært mørkt ut. Dolmøyværingen Arne Christian satt værfast på andre døgnet i de kretiske fjellene. Nesten 2.300 meter over havet.

Med piskende snøstorm og temperaturer helt nede på -20 hadde han gravd seg en snøhule han søkte ly i. En hule han hadde gravd ut med bare hendene. Håpet om å overleve begynte å svinne i takt med at kveldsmørket ség på. Men redningsmennene Dimitris, Stavros og Stelios ville det ikke slik. I dag er de alle glade for at denne redningsaksjonen endte lykkelig.

- Disse mennene er virkelige helter, sier Arne Christian rørt om sine greske hjelpere.

Trioen er invitert til Norge og Dolmøya av Arne Christians foreldre i takknemlighet over at de har reddet sønnen.

Geitebønder og redningsmenn

Hvert år redder disse mennene ned flere turister fra fjellene på Kreta. De arbeider som geitebønder og er med i det frivillige brannkorpset på Chania. Og når situasjonen krever det deltar de i redningsaksjoner for å redde ned turister.

- Jeg er ikke den eneste de har reddet ned fra fjellet, men ikke alle kommer ned igjen i live slik som jeg gjorde. Tenk, de risikerer sitt eget liv og helse for å få folk ned. Døde eller i live. Og de får ikke ekstra betalt for dette heller. Disse mennene gjør at man får troen på menneskeheten igjen.

Hjelp meg!

Barndomskompisen Steffen Strømsvik våknet opp til en lite hyggelig tekstmelding marsmorgenen for et år siden. ”Æ sitt fast i fjellet. HJELP MEG!”, kunne han lese.

- Heldigvis hadde han koordinatene for hvor han befant seg. Jeg fikk kontaktet en felles kompis av oss på Kreta. Han fikk gitt koordinatene til redningsmannskapet, og det gjorde det lettere for dem å finne Arne Christian, forteller Strømsvik.

- Og det var bare flaks at jeg rakk å noterer meg koordinatene for ti minutter senere takket GPS’en for seg, legger Arne Christian til.

Utfordringer i kø

Men selv om redningskorpset visste hvor han var lå det flere utfordringer i kø. Terrenget er svært kupert, og det er en sju timers fottur for å komme seg opp til der hvor Arne Christian lå. I tillegg var været og temperaturen en utfordring. Det begynte å mørkne, men redningslaget bestemte seg for å gi seg selv ti minutter til før de måtte snu. Det var akkurat de ti minuttene som reddet Arne Christian.

- Det en lettelse å finne ham. Han var strekt nedkjølt og forkommen, men han var i live! Vi var nesten enda gladere enn Arne Christian, smiler Dimitris Malindretos.

Men til tross for forfrysningsskader og nedkjølthet klarte dolmøyværingen stort sett å gå ned ved egen hjelp. Turen ned fra fjellet tok seks timer. Etterpå ventet sykehusopphold.

- Jeg var veldig ivrig på å komme meg ned derfra, medgir Sivertsen. Utstyret ble etterlatt oppe på fjellet.

- Men er det en plass i verden du kan la ting stå ulåst, så er det vel oppe i de fjellene der, smiler barndomskamerat Steffen.

Arne Christian på sykehuset etter å ha blitt reddet.

- Vi er ikke helter

At de blir omtalt som helter vil ikke den greske trioen høre snakk om.

- Vi er ikke helter. Vi er medmennesker som gjør hva vi kan for å redde et annet menneske. Jeg hadde ikke kunnet sove om natten om vi ikke hadde gjort alt vi kan. Noen ganger rekker vi frem i tide, andre ganger er vi ikke så heldige, sier Dimitris nøkternt.

Selv om de har til sammen 59 års erfaring i redningstjenesten ble akkurat denne redningsaksjonen noe spesielt for alle parter. Arne Christian er den første de har reddet som har valgt å opprettholde kontakten med sine redningsmenn.

- Alle er glade for å bli reddet ned. Og pårørende er takknemlige for å få tilbake sine kjære, men den gleden og takknemligheten vi har opplevd fra Arne Christian er sjelden. Nå er vi som en familie, forteller Stavros.

Denne meldingen fikk barndomskompisen Steffen Strømsvik til å reagere umiddelbart.