Torsdag gikk startskuddet for Arbeiderpartiets landsmøte. Landsmøtet skal blant annet resultere i et nytt partiprogram. Fra Sør-Trøndelag reiser blant annet Aps ungdomskandidat til høstens stortingsvalg, Kristian Torve (24) nedover. I tillegg er også blant annet Eldbjørg Broholm fra Hitra og Pål Terje Bekken fra Frøya (de små bildene) delegater til helgas landsmøte.
Torve foreslår et realt krafttak for yrkesfagene og vil bruke landsmøtet til å tale varmt for denne saken.
- Jeg foreslår en egen utstyrsmilliard til yrkesfagene for å styrke opplæringa og yrkesrette opplæringa enda mer. Det er dumt å lære å bruke verktøy, maskiner og metoder på skolen som arbeidslivet har gått videre fra for lengst. Med topp moderne utstyr tror jeg også motivasjon og lærelyst kommer lettere. Jeg tror vi utdanner de beste ingeniørene om de har holdt i en hammer og vært gjennom ei lærlingetid, og ikke bare holdt i en blyant, sier Torve. Han peker på at landet i nær framtid vil ha et stort underskudd på faglært arbeidskraft i yrker hvor det er avgjørende at vi har nok folk.
- Vi vet at om bare tretten år vil vi mangle 30.000 fagarbeidere bare innen bygg og anlegg. Mangel på faglært arbeidskraft betyr større rom for arbeidslivs-kriminalitet, et mindre seriøst arbeidsliv og ikke minst er det skadelig for innovasjon og nyskaping i bedriftene. Samtidig vet vi at det vil bli langt færre jobber tilgjengelig for de som kun har grunnskoleutdanning. Det betyr at kravet til videregående opplæring bare blir sterkere i årene som kommer. Da er det ytterst viktig at vi har en yrkesfaglig opplæring som elever ser en framtid i, sier han.
Torve mener at den største utfordringen for yrkesfagene er dårlig omdømme.
- Jeg tror flere 10.klassinger som er usikre på hva de skal velge kvier seg for å lande på yrkesfag. Det er så synd, for mulighetene i yrkesfag er enorme.
Han trekker fram tre momenter som vil bidra til en bedre skole for elever som går eller vurderer å gå yrkesfag.
- Først så må vi sørge for at alle som vil ha læreplass, får seg en læreplass. Sju av ti får det, men det hjelper lite for den som står uten og ikke aner hva han eller hun skal ta seg til det kommende året.
- For det andre må vi yrkesrette opplæringen, slik at den blir mer relevant. De som går elektro kan bruke mattetimen på å regne strømtapet på kabel, mens helsefagelevene kan regne på medisiner. Da trengs det flere lærere.
- For det tredje må ingen tro at yrkesfag er noen blindvei. Vi må sørge for at overgangen mellom for eksempel fagskole og høyskole blir en farbar vei som er like naturlig som andre veier.
Torve foreslår et realt krafttak for yrkesfagene:
- Jeg foreslår en egen utstyrsmilliard til yrkesfagene for å styrke opplæringa og yrkesrette opplæringa enda mer. Det er dumt å lære å bruke verktøy, maskiner og metoder på skolen som arbeidslivet har gått videre fra for lengst. Med topp moderne utstyr tror jeg også motivasjon og lærelyst kommer lettere.
