Tenk deg følgende hendelsesforløp:

Det er tidlig på høsten. Det begynner å bli mørkt om morgenen. På Sistranda har en mann akkurat drukket siste rest av kaffen før han hopper i støvlene. Han må rekke ferga som går fra Dyrøya til Mausund 11.25. Han er litt for sent ute.

I Nesset barnehage gjør 28 barn i storbarnsavdelinga seg klar for tur til Dyrvikkjeila. Det har vært nedbør hele natta, men nå har det klarnet opp og man kan så vidt skimte noen solstråler.

Samtidig får ambulansen melding fra sentralen om en kvinne med mulig hjertestans på Hellesvika. Ambulansearbeiderne løper ned trappa til garasjen og svinger ut fra Kysthaven. Det haster.

Mannen fra Sistranda blir liggende bak en søndagskjører som enda ikke har skiftet til vinterdekk, til tross for dårlige meldinger. Ved Vavik legger han seg ut i motsatt kjørefelt, gasser på og kommer opp på siden til bilen.

De 28 barna går på rekke og holder i et langt tau. Det er en voksen foran som leder an og en bak. De hører en sirene som blir stadig høyere. Gutten som går først snubler rett inn i den voksne foran som har bråstoppet. Mellom føttene hennes ser han to biler som ligger ved siden av hverandre.

Det er kritisk for kvinnen fra Hellesvika. Ambulansen kjører med blålys og sirener mot Siholmen der et ambulansehelikopter venter. De runder en sving og sjåføren merker at hjulene til ambulansen har sklidd ned i en av de dype rennene i veien. Det tar en brøkdel av et sekund før sjåføren oppfatter trafikksituasjonen rundt svingen. Det ligger en bil i hvert kjørefelt på den allerede altfor smale veien foran dem. 28 barn og to voksne står på ei rekke i veikanten. Ambulansesjåføren har to muligheter: Bråsvinge ut i grøfta til venstre og håpe på det beste. Bråsvinge ut til høyre å håpe på det beste. Hvis han i det heletatt kommer seg ut av sporene. Gjør han ikke det er det to utfall. Krasje med de to bilene eller meie ned 28 barnehagebarn og to voksne.

Dette er et høyst reelt skrekkscenario.

Måtte kjøre i grøfta

Da det for noen uker siden skjedde en ATV-ulykke ikke langt fra Dyrvikkjeila, kom det ikke som noen overraskelse på ambulansearbeider Tom André Karlstad.

- I tre år har jeg gått å ventet på at det skal smelle på strekningen mellom Dørvika og Hellesvika, forteller Karlstad. Han har selv vært involvert i flere episoder der det kunne gått skikkelig galt. En høstkveld det var mørkt og vått skulle ambulansen frakte en pasient til legekontoret. Da ambulansen rundet Nordhammersvingen så de to biler ved siden av hverandre. Den eneste muligheten ambulansen hadde for å unngå en kollisjon var å kjøre i grøfta. Heldigvis var det på en plass der det ikke var autovern og ambulansen kom seg opp på veien igjen.

Tom André Karlsen viser fram 8 cm dype renner ved Nesset.

- Hadde vi ikke hatt med en pasient hadde vi snudd og kjørt etter bilisten, sier Karlstad. Bilisten stoppet ikke til tross for at han måtte ha sett at ambulansen kjørte i grøfta. Karlstad forteller at ambulansearbeiderne har blitt gode skuespillere og de må holde masken selv om de havner i farlige situasjoner. Et eksempel er den gangen Karlsen satt bak med en pasient på båren. Da han så framover og ut av frontruta var det en trailer som kom midt imot.

- Da tenkte jeg ”OK, nå dør jeg”, forteller Karlstad. Med den vissheten om at han kom til å være død om noen sekunder måtte han likevel forholde seg rolig så ikke pasienten skulle bli redd.

Forsinker innsatstiden

På Frøya er det særlig tre områder som sjåførene i utrykningskjøretøyer frykter å kjøre på. Strekningen mellom Hellesvika og Dørvikan er svingete og har dype spor. I tillegg ferdes barnehagen langs veien. Flatval har mye tungtransport og mange mye trafikanter som går på en altfor smal vei. Nordhammersvingen har høy fartsgrense og mange myke trafikanter som går og sykler mellom Sistranda og Hammarvika.

- Den dårlige veistandarden gjør at vi har en forsinket innsatstid, forteller varabrannsjef Johan Pettersen. Med innsatstid menes den tiden fra alarmen går til brannmennene er i innsats på stedet. Hitra og Frøya har et deltidsbrannvesen så når alarmen går må brannmennene dra hjemmefra, innom brannstasjonen for å hente bil og utstyr, før de kan kjøre dit det er en brann eller ulykke.

- Med et deltidsbrannvesen er vi allerede sent ute i forhold til et brannvesen der mannskapet har vakt på stasjonen, så hvert eneste sekund teller, forteller Pettersen. Med den veistandarden som er i dag må utrykningskjøretøyene ta ned farten og den forsinkede innsatstid går utover de som trenger hjelp.

Økt smerte for pasientene

De dårlige veiene gjør turen i ambulansen mye mer ubehagelig for pasientene enn det som er nødvendig. Spesielt for personer med bruddskader fører de dårlige veiene til store smerter fordi det ikke blir noen flyt i kjøringen med humper, rykninger og bremsing.

- Det har blitt en standardfrase å beklage for en ubehagelig tur når vi kommer fram, sier Karlstad. Til dags dato har han aldri hørt en pasient si at turen har vært behagelig.

Mye "hodeløs" kjøring

Det er ikke bare de dårlige veiene som er en fare for utrykningskjøretøyene. Varabrannsjef Johan Pettersen forteller at det er mye hodeløs kjøring, og mye fyllekjøring. Han mener det er viktig at politiet er tilstede og synlige, med regelmessige kontroller. Karlstad bekrefter også at det er mye kjøring i ruspåvirket tilstand.

- På de seks årene jeg har jobbet her har jeg vært på kun to bilulykker som ikke er forårsaket av promillekjøring, forteller han. Utrykningskjøretøy har seks til åtte ganger større risiko for å havne i en ulykke, og ambulansearbeiderne mener at å kjøre på de dårlige veiene på Frøya øker risikoen ytterligere.

Både Pettersen og Karlstad mener at en gang- og sykkelsti på Nesset burde vært hovedprioritet.

- Den store skrekken er å få meldingen om et påkjørt barn i dette området. Det er rart det ikke har skjedd flere ulykker, mener Karlstad.

Nødvendig med gangsti

De som kanskje hadde hatt mest nytte og glede av en gang- og sykkelsti på Nesset er barnehagen. For å komme seg i fjæra må de gå langs veien.

- Sjøen er viktig for frøyværingene, og det handler om å lære barna respekt og ærefrykt for havet, forteller Rita Tangen, som er leder i Nesset Barnehage. Hun har jobbet i barnehagen i 20 år og forteller at de har blitt lovet gangvei siden hun ble ansatt i barnehagen. Det er 50- grense utenfor barnehagen, men Tangen mener det ikke er forsvarlig å kjøre 50 km/t slik forholdene er. En gang- og sykkelsti ville utgjort et hav av forskjell.

- Vi går ikke på veien om vinteren. Det er helt uaktuelt. Det ansvaret tar jeg ikke, forteller Tangen. Hun mener det ikke er et alternativ å ikke gå på tur. Det ligger mye læring i turene og de er viktige for barnas utvikling.

- De må bli vant til å ferdes i trafikken og lære å bruke alle sansene. For å lære trafikkregler- og sikkerhet må man være i trafikken, mener Tangen. På turene går barna i rekke og holder i et tau. Det kan være 30 barn om gangen og vogner der barna sitter fire i bredden.

- Vi har begynt å ta med et skilt vi holder opp for bilistene. Det er mest effektivt hvis et barn går først å holder det, forteller hun.