Er det én person vi bør snakke med når vi kommer til Sunde, så er det Gunnar Waagbø (84) får lokalavisas Øypatrulje tips om.
Det viser seg å stemme godt.
Krigens dager
Ute på gårdsplassen sin med god utsikt over Hemnskjela, Sunde og brua før Hitratunnelen, istemmer Gunnar at han har flere interessante historier på lur. Men det er spesielt en historie han vil trekke fram denne gang. Med fortellerlyst og et skøyeraktig glimt i øyet tar Gunnar oss tilbake til krigens dager.
Gunnar var bare 10-12 år da denne hendelsen tok sted. Han og familien bodde rett ved det nedlagte ferjeleiet på Sunde, men småskolen hans lå på Hemnskjela. Der holdt det flere hundre tyske soldater til under andre verdenskrig. De var en del av forsvarsverket ”Atlanterhavsvollen” som skulle stoppe en eventuell alliert invasjon langs kysten.
Ammunisjonstyveri
Det var vanskelig å skaffe mat under krigen, så på vei hjem fra skolen en dag gikk Gunnar og flere barn inn i tyskernes proviantlager. Der stappet de skolesekkene fulle av brød før de sprang noe småredde hjem.
Dette var derimot ikke det eneste tyveriet de dristet seg til å gjøre. En annen gang kom nemlig skolebarna over tyskernes ammunisjonslager.
- Døra sto åpen, så vi gikk inn og fylte opp skoleranslene våre med ammunisjon, forteller Gunnar.
Tilbake i fjæresteinene på Sunde, bestemte de seg for å sprenge noe av det stjålnet godset.
- Det smalt bra, legger Gunnar ivrig til.
Men dette gikk naturlig nok ikke umerket hen. Faren til en av de andre guttene kom løpende til, det samme gjorde Gunnars far, Rolf.
– Ka i fanten e det dokk helj på med gutonga?!, utbrøt Rolf.
Husker følelsen
Tyskerne kom i tillegg roende over i fra Hemnskjela, for å sjekke ut hva det var som foregikk på andre siden av sundet. Fullt utstyrt med hjelmer, skyts og det som var.
De to fedrene fikk guttene unna, og kastet resten ammunisjonen på sjøen.
- Men ikke riktig alt. Vi ungene greide å gjemme unna litt til senere, smiler Waagbø.
Øypatruljen spør om Gunnar fortsatt husker følelsen av hvordan det var å sprenge den stjålne ammunisjonen.
- Å, ja, smiler Gunnar lurt.
- Du skulle sett de steinene jeg sprengte!
Femti-seks år senere fant dykkere igjen ammunisjonen som ble kastet på sjøen, og det de fant gav de til Gunnar.
- Jeg har fortsatt noen av patronene liggende på peishylla i kjellerstuen, avslutter Waagbø.
- Vil dere se?