- Vi synes ikke det er greit at vi «mister» motiverte elever til andre yrker på grunn av at de ikke får tilbud om skoleplass, når de potensielt kunne få gode jobber i egen hjemkommune etter utdanninga.
Det sier Olav-Andreas Ervik, konserndirektør oppdrett i SalMar, etter oppslaget i lokalavisa Hitra-Frøya nylig. Der ble det kjent at tre elever fra Aure og Smøla ikke får oppfylt ønsket sitt om å ta havbruksutdanning på Guri Kunna vgs på Frøya. Sør-Trøndelag fylkeskommune begrunnet dette med at det ikke er ledige plasser.
- Vi blir tvinga til å ta en annen utdannelse
Nå forteller både næringsaktørene sjøl og Opplæringskontoret at de kunne "tatt unna" flere elever bare det var flere elevplasser i skoleverket.
Er i startgropa
- Det er lite som tyder på at utdanningskapasiteten innen havbruk er stor nok. Det ser ikke ut til at politikere har tatt innover seg at havbruksnæringa er i startgropa med hensyn til utdanning til en av landets viktigste næringer, der det vil være behov for mange ansatte innen ulike yrkesgrupper i tiden framover, sier Ervik til lokalavisa.
Oppdrettsdirektøren mener det fortsatt er et stort behov for nye fagarbeidere i akvakultur langs hele kysten.
- Det var en overraskelse for oss å lese at elever fra Smøla ikke vil få tilbud om skoleplass ved Guri Kunna VGS på Frøya med begrunnelse om at de tilhørte et annet fylke. Vi vil kunne legge til rette for lærlingeplasser for disse i egen hjemkommune etter skolegang. Vi har hatt stor økning i antall ansatte på Nordmøre, bare på Smøla er vi over 70 ansatte. Også i andre kommuner på Nordmøre som Halsa, Tingvoll og Aure er det et økende antall ansatte. Det viktigste og riktigste rekrutteringsveien inn i yrket er gjennom fagutdanning og lærlingeordning, påpeker Ervik.
- Det er ikke ledige plasser på naturbruk
- Kunne tatt 10-15 til
Daglig leder ved Opplærignskontoret i Sør-Fosen, Liv Randi Arntzen Thorsø, har 19 søkere til læreplasser i år. Når sommeren er over, tror hun alle har fått plass og at næringa derfor viser vilje til å ta inn lærlinger.
- Jeg hadde en kort opptelling forleden dag, og i år regner jeg med at vi kunne ha hatt plass til enda 10-15 lærlinger til i akvakultur. Og det er BARE i Sør-Trøndelag. Bransjen snakker om region-midt og da gjelder det både Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag så da er det klart at dette behovet er enda større. Så at Guri Kunna og fylkeskommunen sier at det er for lite læreplasser i andre enden og at det er årsaken til at de ikke kan ta inn flere elever kan ikke medføre riktighet etter våre tall, sier Arntzen Thorsø til lokalavisa.
- Slik utviklingen er i næringa og med den økninga som er forventet er det klart at behovet for lærlinger bare øker. Da jeg startet ved opplæringskontoret for åtte år siden hadde vi 23 løpende lærekontrakter, i år regner jeg med at vi har mellom 120 og 130 løpende kontrakter. Det er selvfølgelig ikke bare i akvakultur, men det er det største faget vi har og akkurat nå har vi 62 lærekontrakter i faget.
- Altså at hvis det hadde vært flere elever gjennom systemet, så hadde næringa tatt unna og kunne gitt disse læreplasser?
- Ja, om vi hadde tatt inn lærlinger på rensefisk, settefisk og på begge skiftene på matfiskanleggene. Og det er bare i Sør-Trøndelag. Region midt med Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har jo også stort behov for arbeidskraft, sier hun.
- Må dimensjonere for vekst
Ervik sier det er viktig at også utdanningsintitusjonene dimensjonerer kapasiteten ut fra forventningene om en femdobling av produksjonen i havet innen 2050.
- Det er stor utvikling i havbruksnæringen, og behovet for kompetanse er økende. Det gjelder innenfor mange fagområder i tillegg til Naturbruk og Akvakultur. Vi ser at det er i ferd med å etableres nye yrker som i dag er uten formell fagutdanning. Det gjelder for eksempel ansatte på servicebåter i havbruksnæringen og teknikere på sjø og landanlegg. Tiden er definitivt moden for at det etableres flere utdanningsløp / fagbrevutdanninger innen havbruksnæring, sier Ervik.
950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no