Det var i utgangspunktet ikke Thormod Høyens kall å bli prest. Han skulle bli jagerflypilot. Det endret seg da han som 20-åring ble involvert i ei stygg motorsykkelulykke. 15. juli 1968 skulle han fra Trondheim til Hell der han jobbet på en bensinstasjon. Han hadde det travelt og speedometeret på Triumphen viste 140 km/t. I Moholtkrysset viste ei Boble, som lå 20 meter foran han, tegn til å svinge til høyre, men bråsnudde og svingte til venstre i stedet.
- Jeg kjørte rett inn i siden på bobla og ble kastet 27 meter i lufta og landet på en nypløyd åker, forteller Høyen.
I de få sekundene det tok å bli slengt 27 meter kjente han noen som holdt ham. Et trykk under ryggen, like virkelig som om noen legger hånden sin på din hånd.
- Jeg rakk å tenke – nå dør jeg. Bobla måtte på verksted. Jeg klatret opp på sykkelen igjen og kjørte videre til jobb, forteller Høyen. Det var hans spirituelle opplevelse som førte til at han valgte teologien.
Tidligere hodejeger
Høyen hadde langt fra alle forutsetningene for å bli prest. Hele livet har han stammet, og på gymnaset stammet han så fælt at han ikke fikk fram et ord, ifølge ham selv. Som 15-åring ble han sendt på spesialskole for stammere. Da Høyen luftet ideen om å bli prest for fysikklæreren sin, fikk han til svar:
- Ja, jeg har hørt de trenger mange prester i døvekirken. Stammingen var også årsaken til at han ikke kom inn på flyskolen.
Lokalavisa møter ham på kirkekontoret på Sistranda. Høyen er velkjent i kirkene i øyregionen, også som musiker. Denne sommeren skal han være vikarprest i Frøya etter at sokneprest Fritz Már Jörgensson ble takket av på forsommeren. Og det er her vi kommer i snakk om ønsket om å bli flyger.
- De sa jeg hadde alt som skulle til for å bli en god flyger, men hvis jeg måtte rope mayday, mayday og hoppe ut, kom ingen til å skjønne hva jeg sa, sier han med et smil.
I dag kan man nesten ikke høre at Høyen stammer. Han har gradvis øvd seg opp med ulike teknikker. På grunn av stammingen bruker han aldri manus i kirka.
- Jeg kan ikke stå og lese, jeg må se folket.
Høyen har vært prest i 40 år og ble pensjonist i fjor høst. I løpet av de 40 årene har han gjort mye mer enn å forkynne. Han har vært rådmann i Flatanger, helse- og omsorgssjef i Ørland kommune, direktør ved Fosen Mekaniske verksted og hodejeger. Han har flyttet mye rundt, noe som kan være årsaken til at dialekten hans er litt ubestemmelig. Han er født i Børsa, oppvokst i Narvik, men regner seg som fullverdig stjørdaling.
- Jesus ble tatt av en UFO
Barnetrua har han hatt siden han var liten. Det samme gjelder den iboende nysgjerrigheten på livet.
- Jeg har alltid lurt på hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hva som er meningen med alt som skjer, forteller Høyen. For å finne svar på dette har han benyttet både vitenskapen og gudstrua.
- Det hele begynte for 13,9 milliarder år siden med The Big Bang, der var Gud, og før det hadde han planlagt det hele.
Det som er litt spesielt med Høyens måte å forkynne på er at han er veldig konkret. På spørsmålet ”Hvor er Gud”, er svaret hans at Gud er hjemme. Han er ikke på Mars eller Jupiter, men lenger ut. Han sitter i sitt eget hjem. Gud har sine forfedre slik vi har våre.
- Ta Jesus for eksempel. Han var her på jorda, og i Bibelen står det at det kom en sky og tok han vekk. For meg var det en UFO. Sånn tenker jeg om Gud, helt konkret, sier han. Årsaken til at Høyen tror på Gud går på skaperverket. Han nekter å tro at ”det bare ble sånn”. Det er en fenomenal kraft og intelligens bak det hele, tror han.
- Gud har et fabelaktig verksted og datasentral. Han er arkitekt, biolog, ingeniør, astrofysiker og medisiner. Alt på en gang. Å tro på skaperverket utelukker ikke vitenskapens sannheter.
Realfagene har alltid opptatt Høyen og beskriver seg selv som en hobbyastrofysiker.
- Vitenskap er å forske i Guds skaperverk, for å få mer innsikt, sier han.
Latter og glede skal inn i kirka
Er det noe Høyen er kjent for innen sitt virke, er det å være en god formidler. Han mener det er viktig å kjenne sitt publikum. Derfor tar han gjerne gitaren med på prekestolen og synger sammen med barna. Høyen forteller at kirken jobber mye med å fornye seg selv og bli mer pedagogisk slik at det fenger dagens barn og ungdom.
- Tenk deg en familiegudstjeneste der vi kjører Postman Pat på storskjerm. Jeg har tenkt; hvorfor lager vi ikke Jesus-serier sånn? I stedet for at jeg har står og jabber i en time.
For å være en god formidler må man ha kontakt med sitt publikum. Høyen mener noe av det viktigste med å være prest er å være en del av folket, og møte folket der de er. Han liker mennesker, og han liker å være sammen med mennesker. God kommunikasjon kan forhindre mye elendighet.
- Vi prester må prøve å snakke et språk alle skjønner. Hvis man snakker som man gjorde på 1800-tallet vil ingen komme i kirka i 2017.
Da Høyen var ung var det salmer man sang i kirka, det var lite latter og glede. Dette ønsker Høyen å endre. Han vil ha latter og glede inn i kirka. Han vil synge sanger som fenger dagens ungdom og han vil at terskelen for å gå i kirka skal bli lavere.
- Kirka er et hus det er knyttet mye respekt og høytidelighet til, sier Høyen. Det kan være en grunn til at folk vegrer seg fra å gå i kirka, det er ikke fordi de ikke tror på Gud. Man ser at det er mye større oppslutning på ute-gudstjenester. Fra gammelt av har det vært koder for hvordan man skal være kledd i kirka, og hvem som var verdig kirkerommet. Dette vil Høyen ha bort. Alle er velkommen i kirka.
La søndag være kirkedag
Høyen har ett ønske for sommeren:
- Kom på gudstjenestene. La sommeren være en tid der folk kommer til kirken for å høre Guds ord.
Høyen ønsker at folk skal åpne opp for at det er ”noe mer”. For ham er ”noe mer” Gud, for andre kan det være noe annet.
- Jeg holder ikke på med noe hjernevask, den frie tanken og viljen er viktig. Men det er mange som sier til meg etter en diskusjon at ”det har jeg ikke tenkt på”.
Det viktigste, mener Høyen, er at man kan snakke sammen og diskutere. Det kan ta bort noen misforståelser.
Høyen vil holde gudstjenester flere steder i sommer:
30. juli i Titran kapell
6. august i Måøy kapell.
20. og 27. august i Sletta kirke
Høyen vil ha enkle og fine gudstjenester der man kan synge, høre guds ord, meditere over dette, og senere ha mulighet for å snakke sammen. Men man kommer ikke bort ifra at Høyen er en spesiell prest. Han er veldig uhøytidelig og bruker sine egne erfaringer, på godt og vondt, for å formidle Guds ord. Han er en forkjemper for livsglede og at alle skal forstå at de er verdt noe.
Da han var prest på Hitra i 1998-1999 hadde han sin egen spalte i lokalavisa som het ”Prostens petit”. Der informerte han om ting som skulle skje, reflekterte over både gudstro og politikk og kom ofte med noen morsomheter. I fredagsavisa 12. februar 1999 var Høyen i ekstra godt humør, så da kom han like godt med en vits.
”Når jeg nå sitter her og skriver og er i godt humør så våger jeg meg frempå med en liten vits; Det var begravelse. Blomsterhandleren hadde levert ut blomster. Både til banken som hadde fått nytt bygg og til begravelse samme dag. Banksjefen leste under åpningsfesten stolt opp blomsterhilsningen. Han stusset litt da blomstene med sløyfe ble båret fram hvor det sto; Vår dypeste medfølelse i sorgen. Banksjefen skjønte jo at dette her bero på en misforståelse, så han ringte med en gang blomsterhandleren som ble helt fra seg. Så, så, sa banksjefen, dette forstår vi ikke var tiltenkt og feil kan alle gjøre. Ja det er så det, sa blomsterhandleren fortvilet; akkurat nå ser jeg for meg prosten som står og leser opp en blomsterhilsen hvor det står; LYKKE TIL I NYE LOKALER…"