Fra sidelinja

Helge Wærøy - også kalt “The Boss” - er oppvokst på Sørburøya, nå bosatt på Kvål. Boksetrener og frittalende blogger på bossblogg.no

Valgkamp og svineri

Jeg sitter her og kjenner at jeg blir mer og mer forbanna med tanke på valgkampen som nå er over oss! Nå kommer disse politikerne i sin frenetiske iver etter stemmer til å «spamme oss ned» med fagre løfter, kritikk av andre politikere.

Og det som er det verste og mest kvalmende av alt: De kommer til å reise rundt på «gamlehjem», drasse med seg kamera og reportere for å dekke at de sitter å holder gamlinger i hendene. Og med én gang kamera-lysene er slukket; og den aktuelle politikeren sitter i bilen på vei til neste «stunt», så har de glemt gamlingen som de satt og strøk på kinnet…

Hadde jeg vært noen år yngre; så skulle jeg pinadø begynt å engasjere meg politisk. Men jeg ser også at et slik arbeid har sine utfordringer.

Selv om jeg er både grunnleggende og dypt uenig med endel partier; så skulle jeg nok ha klart å balansere dette med respekt for andres funderte meninger, overbevisninger og ideologier, satt opp i mot min egen virkelighetsoppfatning og fremme av argumenter/politisk syn. I hvert fall hvis vi snakker om voksne folk; og ikke drittunger uten livserfaring.

Imidlertid så ville nok det største problemet vært å håndtere denne jævla dobbeltmoralen som de fleste politikere er i stand til å oppdrive. Mulig de er «nødt» til det for å overleve politisk; men jeg har mine tvil om enkelte. Og jeg er slett ikke sikker på om jeg hadde klart å holde meg i skinnet hvis jeg skulle fremmet saker jeg hadde brent for; og deretter oppdaget at jeg hadde måttet strekke våpen for et politisk spill. Men alt dette er hypoteser, all den stund jeg selv velger kun å være engasjert ved hjelp av pennen eller kjeften...

Men det som jeg gjerne vil understreke og så sterkt jeg kan oppfordre folk til: Bruk stemmeretten!! Det er bare ekstremister, "litt kristne bedrevitere" og enkelte avholdsfolk som kan gjøre meg mer forbanna enn det jeg kaller for "sløvsekkholdning". Altså der voksne folk forfekter at "de driter i å stemme fordi de ikke bryr seg"! Sånt er reinspikka idioti! Slike folk skulle ha blitt idømt tvungen utplassering i et land styrt av et totalitært undertrykkende regime - og blitt nødt til å oppholde seg der en lang stund! Stemmeretten er den viktigste menneskeretten vi har. Generasjoner før oss har både slåss og ofret livet for at vi skal ha den. Og når jeg hører at folk ikke "gidder" å stemme; da blir jeg lynende forbanna!

Uansett hvem som vinner valget, så har de som skal styre landet videre i fire nye år en god del utfordringer som må håndteres. Altså; la meg ile til med å understreke at vi har det jevnt over bra her i dette «alvelandet»; men like fullt så lever vi ikke i et perfekt samfunn! Det er en del som skal, burde eller må rettes opp!

Noen av disse utfordringene skyldes at styret av landet gjennom mange år har vært vaklevorent; på en måte «ødelagt» av vårt eget, politiske system. Mindretallsregjeringer og mikropartier som plutselig har alt for mye makt i forhold til sin oppslutning. Dette gjør noe med troverdigheten til det politiske systemet og demokratiet vi lever i, og jeg mener da i negativ retning. Jeg mener også at alt for mange politikere i dag er alt for opptatt av sin egen person og posisjon; de gir mer eller mindre faen i konsekvensene av det de foretar seg; og den politikken de til slutt lander på!

«Stjerne-eksemplet» på det har vi i USA! Ingen skal komme å fortelle meg at noen i denne såkalte «administrasjonen» der borte er bekymret for om en industriarbeider mister jobb, hus og ender i et rent Helvete. Og dette gjelder ikke bare «The Donald» og hans svigersønner, sønner og døtre og hvem det nå er han har rundt seg. Dette har vært de faktiske forhold for mange administrasjoner før ham! Det handler om posisjoner, makt og penger. Kun det!

Og en annen ting; vi ser at «over there» handler snart alt om Twitter og andre sosiale medier. Jeg er ikke så forbanna sikker på om politikere i det hele tatt skulle ha lov til å ytre seg på disse mediene. De kan gjerne skylde på at de «må være der folket er», men jeg er ikke sikker på om en politikers aktivitet på sosiale medier til fulle gavner kun folket, og aldri ham/hun selv som person…

I dag har vi også «den fjerde statsmakt» eller «media» som er på hugget til enhver tid. Da statsrettsfilosofen Montesquieu i sin tid lanserte «maktfordelingsprinsippet», så var hans teori/utgangspunkt at «enhver som har makt, kan også være tilbøyelig til å misbruke den». Derfor foreslo han det vi forstår som det «tredelte maktfordelingsprinsippet».

Dvs. hos oss så er det Stortinget som har den lovgivende makt; regjeringen som har den utøvende makt; og domstolene som har den dømmende makt.

Mediene kalles som sagt ofte for «den fjerde statsmakt» og er selvsagt en maktfaktor som er kommet til lenge etter Montesquieu sin tid. Mediene skal være uavhengig og ikke drives av staten; de skal være vaktbikkjer. Tradisjonelt har mediene hatt stor makt i offentligheten her på berget, fordi det er viktig for et demokrati at mediene fungerer, også som en «motmakt» mot andre typer makt i samfunnet. Mediene har også en selvpålagt oppgave/plikt til å avsløre maktmisbruk og annet svineri som maktmennesker kan ta seg til med!

Men «den fjerde statsmakt» er heller ikke hva den var; og det jeg mener å se i dag er at mediene blir mer og mer frenetiske i sitt evige jag på «saker», rett og slett fordi de skal selge mer og mer. De ulike mediahusene har eiere som stiller større og større krav til inntjening og lønnsomhet! Dette skjer samtidig som de føler at sosiale medier; som folk flest og politikere rår over selv, puster dem mer og mer i nakken -og regelrett napper dem i ræva!

Der har «The Donald» satt i gang en standard; der han uten omsvøp kaller en av USA’s største, om ikke den største; nyhetskanal CNN for «fake news»! Han gir bevisst faen i dem; og bruker sin egen Twitterkonto. Og de som er under ham i «næringskjeden» i Det Hvite Hus, som mer og mer minner om et «galehus»; de er like opptatt av å twitre og ytre seg.

Jeg er heller ikke sikker på om jeg liker denne «uthulingen» av "den fjerde statsmakt» fra politikernes side som vi nå ser er i ferd med å skje. Igjen; jeg undrer litt på om de er mer opptatt av sin egen person og posisjon, eller politikken og de respektive embeter de forutsettes å forvalte på vegne av sine velgere..

Men så liker jeg heller ikke politikere…

Og det gjelder ikke bare rikspolitikere…

Det er nok at jeg skal kjøre bil inn til Trondheim fra her jeg bor…

Da vanker det fort et titalls forbannelser over lokalpolitikere tur/retur…

Det er ikke rart man drikker…

Best regards; Helge W. (The Boss)