Ingvald Olsen kjøpte den sammen med broren Gudmund, men drev den alene fra 2006. Salget av sjarken betyr også slutten på et langt liv som fisker for Ingvald Olsen (74). Han har livnært seg som fisker siden han var 16 år. Han ser uforskammet sprek ut for alderen og skylder på mange jern i ilden.

For Ingvald har ikke bare vært en hardtarbeidende fisker og tareskjærer, men var også Sulas siste lokalleder av Fiskarlaget på Sula. Som kjent er nå Fiskarlaget blitt en del av Sula grendalag.

Lakseoppdrett

Bødrene interesserte seg også for lakseoppdrett. Sammen med Ingvalds sønner Tommy og Terje etablerte de selskapet Sjøfisk på Sula i 1986. Åtte mærer produserte laks på Lomsøya ved Sula. Sjøfisk leide ut anlegget til Tiedemannsgruppen. De solgte konsesjonen i 1996 til Frøya Edelfisk.

- Om vi hadde ventet noen år ville konsesjonen vært gull verdt, men vi angrer ikke. Det har alltid vært spenningen ved fisket som jeg har vært tiltrukket av. Oppdrett er ikke det samme, sier Ingvald.

Dugnad

Ingvald har også vært en ildsjel på land. Hans innsats for å bygge om Sula kulturhus har vært uunnværlig. Sammen med andre lokale ildsjeler klarte sulværingene å redde bygningen og den fremstår nå som nyrestaurert. Frøya kommune ville ha den sanert, men sulværingene ville det annerledes. Nå inneholder skolen en nytt storkjøkken, storsal, trimrom, en gjesteleilighet, kunstgalleri og det som til neste år blir et museum.

Spesielt det siste har interessert Ingvald. Han er også opptatt av lokalhistorien og kystkulturen, og er bevisst på at han er en tradisjonsbærer. Derfor ønsker han å bidra til minnet om Sula som et av de største fiskeværene i Frøya. Faktisk bodde det flere folk på Sula enn på Sistranda helt frem til 1967. Og i sesongene kom det opp til 2000 gjestefiskere.

Ingvald er opptatt av lokalhistorien og kystkulturen, og er bevisst på at han er en tradisjonsbærer.

Fiske-Bibel

Ingvald kjenner de fleste grunnene rundt Sula og i øyrekka. Han og hans familie har laget en oversikt over sine beste fiskeplassene. Skall-boka - eller mea-boka - kaller de den. Her er fiskeplassene, fangstene og bruket beskrevet. Stedene er også tegnet.

Denne kunnskapen har vært i familiens eie også før Ingvald. Hans far skrev det ned for hånd, mens Ingvald har møysommelig loggført fangstene med en manuell skrivemaskin. Mange sportsfiskere ville nok ønsket seg en slik "bibel".

Ingvald ser uforskammet sprek ut for alderen og skylder på mange jern i ilden.

Kvoten skal tas!

Ingvald har vært på Lofoten omtrent hver eneste sesong. Hvert år har han og mannskapet tatt kvoten.

- Vi ga oss aldri før vi hadde sikret oss det vi kunne. Så vi har jakten skrei både på inn og uttur. For det meste rundt Røst, forteller Ingvald.

Han har hatt med seg en rekke sulværinger som mannskap, men ikke alle har vært skapt for fiskerlivet.

- Noen blir så nervøs og sjøklein at de bare må gå på land. Det er ikke noen hensikt å ha med seg folk som ikke klarer dette livet, sier Ingvald bestemt.

Bare én sjef

Han er kjent for å være en krevende sjef. Den mest trofaste kollegaen har derfor vært broren Gudmund. Noen har forsøkt å utfordre hans rolle som sjef, men Ingvald ga da tydelig beskjed om at det er bare en sjef ombord i båten. Ingvald trenger ikke å argumentere for hvorfor det må være slik. Det handler ikke bare om å få de størst fangstene, men også å komme seg trygt heim.

Fant den druknede

Hver 17. mai blir de som har omkommet på sjøen utenfor Sula hedret. På ei støtte utenfor kirka står navnene. Ingvald kjente de fleste.

Han var i tenårene da han var med å hente opp en av dem. To brødre hadde omkommet på krabbefiske. Først ei uke etter at de var forsvunnet kunne de sokne etter dem. Været hindret dem.

- Utrolig nok lå de på hver sin hvite skjellsandflekk. Vi klarte å feste en krok i sokken til den ene og fikk han ombord i båten, forteller han.

Farlige bårer

Opplevelsen har fulgt han siden. Hver gang han passerer støtta eller funnstedet tenker han på hvor heldig han har vært. For de farlige bårene foran og bak fallene som ligger som en ring rundt Sula, kan komme plutselig.

- Nesten uten forvarsel har jeg opplevd at store bårer kommer. Ligger du for nært fallene kan du i tillegg få ødelagt båten. Vi har hatt et par ulykker også i senere tid. Fritidsfiskere kjenner ikke forholdene nok, fått båten fylt med sjø og båten har kommet i ubalanse, sier Ingvald.

Lite hjemme

Det er bare en ting han angrer på i ettertid og det var at han mistet mye av kontakten med de tre ungene i oppveksten. Kona Margrete har vært hans bauta på land. Derfor var det ekstra fint at han fikk med seg sønnen Terje på sin siste tur til Lofoten i vinter. Han jobber vanligvis i Marine Harvest, men tok seg permisjon for å være med farens siste tur til Lofoten.

- Jeg var glad for at jeg fikk vist han noe av det som har vært viktig i mitt liv og at vi arbeidet sammen, sier Ingvald rørt.

Havari

Ingvald føler selv at han har vært heldig i livet og ville ikke valgt et annet yrke. Likevel var det nære på i 2007 under Lofot-fiske. Som før ville han ikke dra før han hadde tatt kvota. Det var meldt fint vær og Ingvald ville sette flere garn. Han dro ut på feltet alene. Han trodde at båten gikk på auto-pilot og i det han var nede i lugaren for å ordne kaffe, ble han kastet overende. Sjarken smalt inn i en bergvegg.

- Jeg var overbevist om at jeg kom til å synke. Hele forparten var ødelagt. Etter det første sjokket ble jeg lettet da den ikke tok inn vann. Jeg kom meg til kai på egen maskin og begynte øyeblikkelig å lete etter folk som kunne reparere båten. Utrolig nok fant jeg en utflyttet sulværing som arbeider med plastbåter. Han fikset den i løpet av to dager og fire dager etter ulykken gikk jeg på sjøen igjen. Denne gangen sammen med en flittig bogøyværing, smiler Ingvald.

Fremtidsnæring

Ingvald Olsen er også opptatt av yrkets fremtid på Sula.

- Riktignok har Frøya kommune i det siste hjulpet noen ungdommer med å komme seg ut i fiskeryrket, men kommunen har gjennom årene gjort lite for å sikre rekrutteringen og dermed fiskeværene i kommunen. Til tider har det virket som om de har vært mer opptatt av å avvikle bosettinga på værene fremfor å sikre bosetting og fiskeryrket. I dag er situasjonen bedre enn på lenge. Det er muligheter for rike fangster rundt øyene. I tillegg gir leppefisk, krabbe og Lofot-fisket gode inntekter. Fiskeriene er en fremtidsnæring, mener Ingvald.

Sulværing består

Selv om Ingvald nå selger båten skal han ikke slutte å fiske helt. Spenningen ved fikset er der fortsatt, men nå slipper han å tenke som en yrkesfisker og drifte båten.

- Jeg har tenkt på dette lenge, så det er ikke vemodig å selge båten. Vi har vår tid sammen, sier han tenksomt.

- Hvorfor selge den bort fra Sula?

- Jeg orker ikke å se at den ligger her og at den ikke lenger er min. Den nye eieren er dessuten en fin kar som ønsker å satse på fisket med sin sønn. Og han vil beholde navnet Sulværing. Han vil ikke tukle med fiskelykken den har gitt meg, smiler Ingvald Olsen.