Kommentar:
Det er avsagt 80 promilledommer på Hitra og Frøya de senere årene. Tallet i seg selv er høyt. Men hvis man antar at sannsynligheten for å bli tatt er nokså lav, så er tallet skremmende høyt. Høyst sannsynlig farter det mange fyllekjørere rundt om på veiene våre som ennå ikke er tatt. Fordi "det går jo som regel bra".
De to som havnet i feil hage i Knarrlagsundet, gikk det også sånn sett bra med. To menn kom ifølge politiet sjanglende ut av bilen. Men fordi de hadde bommet på riktig gårdsport - antakelig fordi promillenivået var altfor høyt - havnet de altså hos en huseier som varslet ifra og politiet kunne rykke ut å pågripe dem.
Da vi i lokalavisa for noen år tilbake spurte lokalpolitiet om en vurdering av kjørekultur-forskjeller på innfødte øyværinger og utenlandske statsborgere i krimstatistikken, ble det sagt at man ikke hadde noe inntrykk at det var noen forskjell. Vår gjennomgang viser at det er det, i hvert fall blant de som dømmes for fyllekjøring. Tallene viser faktisk klare indikasjoner på at det er en sammenheng mellom bakgrunn og domfellelse. Målt i antall dommer, er innfødte øyværinger riktignok dømt flere ganger. Men sammenholdt med andelen av befolkninga, viser tallene våre en klar overrepresentasjon av utenlandske statsborgere blant de dømte fyllekjørerne.
Så vidt vi kjenner til, er det ingen som noen gang før har gjort en slik analyse av domfellelsene på Hitra og Frøya. Lokalavisa har brukt to dager i rettslokalene til Fosen tingrett for å gå gjennom alle promilledommene som er ilagt folk på Hitra og Frøya siden 2010. Det har vært et møysommelig arbeid der vi har registrert nasjonalitet, alder, kjønn og bosted på de promilledømte. Vi har også lest rettens beskrivelser og begrunnelser.
Bakgrunnen for jobben som er nedlagt er at det til stadighet blir slengt ut påstander som f.eks. "det er utlendingene som fyllekjører". Våre funn viser at det til en viss grad er en holdbar påstand. Men også at innfødte øyværinger har et stort holdningsproblem til egen kjørekultur, all den tid innfødte "leder" i antall fylledommer.
Vi fant altså til sammen 80 dommer der bilfører har vært påvirket av alkohol, og i noen tilfeller i kombinasjon med narkotika. Mennene er klart verst og i flertall, litauere er klart i overtall blant de dømte utlendingene. Så langt er tallene klare.
Jo mer vi bryter ned tallene, jo verre blir det å bruke dem som statistisk holdbart materiale. Men inntrykket etter å ha lest rettens beskrivelser av hendelsesforhløp og involverte i disse åtti rettsprotokollene, er at det finnes noen flere fellesnevnere. Mange av de dømte er uten fast jobb og har variabel lønn. Mange av pågripelsene skjer fordi de har kjørt i grøfta eller politiet har fått tips om "rar" kjøring, ikke fordi de er tatt i noen planlagt politikontroll.
Det er et under at det ikke har skjedd flere alvorlige ulykker i forbindelse med fyllekjøringa. Det tror jeg vi skal takke det relativt rolige trafikkmønsteret vår for. Men hvor lenge tør vi stole på flaksen?
Bjørn L. Rønningen
redaktør i lokalavisa