Vida Bekken er kanskje den øyværingen som kan mest om kulturforskjellene mellom Norge og Litauen, og nabolandet Estland, som også er sterkt representert i promillestatistikken som lokalavisa Hitra-Frøya har utarbeidet. Bekken har bodd på Frøya i en årrekke og jobbet med integrering og jobbrelaterte forhold mellom arbeidsinnvandrere og lokalmiljløet.

Vår gjennomgang viser at halvparten av alle promilledommene på Frøya er ilagt utlendinger som har kjørt i fylla. Blant de 25 promilledømte utlendingene her er over halvparten (56 prosent) fra Litauen. Blant disse er også fire kvinner.

Bekken er på ferie i hjemlandet når vi ringer henne.

- Utbredt kultur

- Jeg snakket med en politimann jeg kjenner her. Jeg spurte om det er mange som kjørte med promille her, og han sa ja – det er ganske vanlig. Så jeg tenker at det er en gammel kultur som mine landsmenn tar med seg til Frøya, mener Bekken.

Hun er selv arbeidsinnvandrer fra Litauen, og har gjennom mange år jobbet for å informere nye arbeidsinnvandrere om norsk kultur og arbeidsliv.

Ulike regler for promillekjøring kan også være medvirkende. I Litauen slipper man unna med en bot for å kjøre med opp til 0,4 promille.

- Når man kommer til et nytt land så vet man ikke hvilke regler som gjelder. I Litauen kan man kjøre med inntil 0,4 i promille uten å miste førerkortet, mens i Norge er det mindre. Kanskje noen tror at det er samme regler i Norge. Men det er uansett den enkeltes ansvar å finne ut hvilke regler som gjelder i Norge, mener hun.

Ulik grad av informasjon?

På Frøya har altså halvparten av de promilledømte utenlandsk statsborgerskap. På Hitra er andelen lavere. Bekken tror den store forskjellen i andel utlendinger som kjører med promille på henholdsvis Hitra og Frøya, kan komme av måten folk rekrutteres hit på.

- Dette er jeg ikke helt sikker på. Men på Frøya rekrutteres folk mest gjennom venner og slektninger. Mens på Hitra er det mest rekruttering gjennom rekrutteringsbyrå. Da kan det hende at de som kommer til Hitra får vite om promillereglene gjennom informasjon fra rekrutteringsbyrået. Da kan det og hende at de er mer redd for å bryte reglene, fordi de frykter å bli sendt tilbake, sier Bekken.

- Hva tenker du om at det er så mye promillekjøring?

- Dårlig unnskyldning

- Det er forferdelig at de gjør det. De risikerer jo ikke bare sitt eget liv, men også livene til uskyldige mennesker de møter i trafikken. Jeg forstår at det kanskje mangler informasjon, men det er en dårlig unnskyldning.

- Er det noe som kan gjøres for å gi bedre informasjon til arbeidsinnvandrere om promilleregler?

- Jeg vet at noen bedrifter gjør det allerede. De har en håndbok om hva du ikke kan gjøre i Norge. Jeg synes det skulle vært mer informasjon, men det er som sagt den enkeltes ansvar å finne ut.

928 28 154 lars@hitra-froya.no