Like sikkert som at fuglene trekker om høsten, ja like sikkert er det at ornitologene kommer til Titran for å observere dem, og helst ringmerke dem. Dette har de gjort regelmessig siden 1998, da Titran ornitologiske stasjon (TOS) ble stiftet. Det første året fikk beskjedne 164 fugler av 28 ulike arter ring på foten, men siden den gang er over 20 000 fugler av 110 arter blitt behørig merket og bokført.

Styret i Titran Ornitologiske stasjon lå noen år "dødt", men ble gjenopplivet i august i år, men nettfangst og ringmerking har blitt gjennomført alle disse årene.

Nettfangst også om natta

I år startet fuglekikkerne så smått nettfangsten av fugl allerede i august, med ei helg konsentrert om fangst av havsvaler. Tre havsvaler gikk i nettet natt til 18. og 19. august, og en av de små stormfuglene ble kontrollert på Sklinna i Nord-Trøndelag en måned senere.

Kontroll betyr at en ringmerket fugl blir fanget inn på nytt, og at avlesing av ringen gir nyttig informasjon om arten, eller enkeltindividet. Havsvalene er blant fuglene man vet forholdsvis lite om. De kommer kun inn til land for å hekke, og hekketiden er på seinsommeren eller høsten når lyse sommernetter har gått over til mørke som gir den lille, men robuste havsfuglen vern på hekkeplassen.

LÆREGUTT: Karl Thorvaldsen er leder i lokalforeningen av NOF, og har ringmerket sine første fugler. Læremester er Øyvind Aas som har merkelisens, og ser til at alt går riktig for seg.

En merkedag

Hovedperioden med nettfangst på Titran foregikk i år fra siste del av september til fem dager ut i oktober. Været var ikke alltid det beste, og enkelte dager måtte nettene sperres på grunn av for mye vind og regn. Det hindret ikke fuglekikkerne i å komme seg ut med kikkerter og teleskop for å se etter fugl både i busk og kratt, og på havet.

Men 25. september ble bokstavlig talt en merkedag for entusiastene på Titran. Da gikk en lappsanger (ny Frøya-art) og en pirol i nettet. Det første funnet av pirol i kommunen er fra Sula i mai i år. Det var en voksen fugl, mens ungfuglen på Titran var førstefunn for lokaliteten. Den ble forøvrig sett i felt noen dager tidligere, og holdt seg på Titran i enda noen dager.

Sjeldenhetsmessig løft

- Lappsanger og pirol ble et sjeldenhetsmessig løft på Titran denne høsten, sier lederen i TOS, Magne Myklbust.

Magne er den som totalt har flest arter fra Titran, hele 221 (6 nye i år) i tallet, og er fornøyd med høstsesongen, hvor merkestatistikken viser 1029 ringmerkede fugler, fra 50 ulike arter. I 2017 er det forøvrig sett 154 fuglearter på Titran, mens det totale antallet arter gjennom alle år er kommet opp i svimlende 240, etter fem nye arter også i år.

Magne Myklebust er også fornøyd med at både utenbygds fuglekikkere og lokale helter stiller opp under de aktive periodene med observasjoner og ringmerking av fugl på Titran. Både lederen i lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Hitra-Frøya, Karl Thorvaldsen og Odd Helge Tunheim har prøvd seg som ringmerkere. Ikke minst sistnevnte fikk det hektisk med ringmerking den siste dagen nettfangst i høst, da hele 91 fugler gikk i nettene før nettparken ble tatt ned.

- Jeg har ikke merkelisens ennå, så jeg er under opplæring, smiler Odd Helge.

DUGNAD: Det er en fordel å være mange når nettparken skal settes opp. Her er Erik Bangjord, Jan-Egil Eilertsen, Oskar Fredagsvik, Arnt Stavne og Karl Thorvaldsen i ferd med å få opp nettene i skogholtet nord for Titran.

Kan fremdeles bli spennende funn

Av spennende funn på Titran denne høsten kan det også nevnes svartglente, perleugle, vendehals, dvergspurv, båndkorsnebb og horndykker. At det også dukket opp masse konglebit de siste dagene nettene var oppe, ble for mange en flott opplevelse. For mens grankorsnebb og furukorsnebb er nokså vanlige arter innom Titran og Frøya, kan det gå mange år mellom hver gang det dukker opp den nokså like kongebiten. Konglebiten er forøvrig mer interessert i rognebær enn konglefrø, noe som har lurt enkelte fuglekikkere på leting etter den.

- Denne har jeg lett etter i to uker nå, men jeg har jo kikket etter den i bartrærne, utbrøt Jan-Egil Eilertsen etter endelig å ha fått en konglebit på den lange artslista si.

Hovedtrekket er over for i år, men det kan fremdeles dukke opp sjeldne fuglearter, slik det blant annet gjorde på Nordskaget i fjor høst. De lokale fuglekikkerne er svært takknemlige om folk melder fra om de ser en fugl som kan være av interesse. Bilder av fuglen er også høyt ønsket.

KONGLEBIT: Det kan gå mange år mellom konglebit, som er ganske lik de mer vanlige korsnebbene, blir observert hos oss.
DVERGSPURV: Flere av de lokale fuglekikkerne fikk omsider dvergspurv på artslista si denne høsten, og en ny art er alltid velkommen.