Den første kultur-kræsjen oppsto mellom menn i produksjonen og kvinnelige ledere

Lerøy Midt utarbeidet et eget hefte med lover og regler i Norge.

Personalsjef Wenke Jobotn (nr to f.v). med de Lerøy-ansatte damene Katarzyna Lisowska, Tatiana Zakova og Eva Ruppeldtova.

De første arbeiderne hadde et mer liberalt forhold til alkohol og bilkjøring

Nyheter

Lerøy Midt har i flere år hatt mange kvinnelige ledere i produksjonen.

- I starten syntes mannfolkene som kom hit at det var totalt uvant å ta i mot ordre fra kvinner. Nå er det helt normalt, men det var på et vis den første kulturkræsjen hos oss, sier personalsjef hos Lerøy Midt, Wenke Jobotn.

Det var ikke nok arbeidskraft å hente i regionen da Lerøy Midt skulle starte opp med to skift på Hitra. Derfor måtte de skaffes til veie mange nye folk på starten av 2000-tallet.


Serie: Internasjonalt øysamfunn
  • I løpet av de ti siste årene har øyregionen blitt internasjonal. Mer enn hver femte øyværing har nå utenlandsk bakgrunn.
  • Hvordan påvirker dette dagliglivet på Hitra og Frøya?
  • I en serie artikler dette året har lokalavisa satt søkelyset på dette.
  • Vi har tidligere blant annet møtt handelsstanden, barnehagene, trossamfunnene, idretten og nødetatene.
  • Vi har også analysert de siste års promilledommer for å se om innflytterne gjør utslag i den statistikken.
  • Og vi har sett på hvordan grendalagene jobber for å inkludere innflytterne.

SERIE: INTERNASJONALT SAMFUNN Her har vi samlet alle sakene

Regelhefte

I produksjonen oppsto det raskt noen kulturforskjeller.

- Med et annet levesett enn vi er vante til, hadde de nye arbeiderne for eksempel et mer liberalt forhold til alkohol og bilkjøring. Vi kunne ikke leve med at en av våre ansatte skulle kjørt med promille og skadet noen, så vi tok raskt tak i dette. Vi utarbeidet et eget hefte som ble delt ut til alle ansatte med oversikt over regler og lover i Norge. Og ting vi tar som en selvfølge, men som vi måtte informere nærmere om. I heftet sto det for eksempel om promille, fartsgrenser, alkohol på offentlig sted og seksuell lavalder. Vi gjennomgikk heftet med lokalt politi for å kvalitetssikre informasjonen. Det har fungert godt.

Renholderne Mary Andresen og Aurelia Szumczyk viser at det henger informasjon på flere ulike språk i fabrikken.

 

Robusthet

I starten var det godt voksne menn fra Polen som kom til Lerøys fabrikk på Hitra.

- Dette var gjerne arbeidere som hadde jobbet i mange år ved ulike slakteri rundt om i verden. Blant annet kjøttskjærere som kunne det å håndtere kniv og var vante til den produksjonsmessige biten. Men vi måtte gå noen runder med dem for å presisere hvor viktig det er å bruke verneutstyr. Det var de ikke vante til.

Nå i dag er det flest nyutdannede mennesker fra Øst-Europa som kommer, i følge personalsjefen.

- De som kommer nå har ikke den samme erfaring og robusthet som tidligere, men en helsesituasjon som er mer lik vår. Samtidig har arbeidsinnvandrerne som kommer nå et høyere utdanningsnivå. De er målbevisste og kunnskapsrike, og for enkelte er denne jobben kun en mellomstasjon. Det er også en annen økonomisk velferd i landene de kommer fra nå enn for 15-20 år siden.

De første som kom hit kunne ikke engelsk, men desto flere lærte seg raskt norsk.

- Mange av de som kommer i dag har god engelskkunnskap og er ikke like ivrig etter å lære seg norsk.


Kan du ikke norsk, får du ikke jobb på nyfabrikken

Det er flere grunner til at Lerøy ønsker ett og samme arbeidsspråk på Jøsnøya.

 

Respekt

Lerøy la etter hvert om sin bemanningsstrategi.

- Som et samfunnsansvar ønsket vi oss par som ville etablere seg her og bli en ressurs for lokalsamfunnet. Det opplever vi som en positiv endring og det er flott å se at det har blitt lys i flere hus. De som jobbet her tidligere merket vi følte et stort savn til familien sin i hjemlandet, men ved å få begge parter hit og i jobb ble det mer ro og kvalitetstid for de ansatte utenom arbeidstid.

Totalt har de 16 ulike nasjoner blant sine faste ansatte i Lerøy Midt, forteller personalsjef Jobotn. I sesong benytter de seg av innleid arbeidskraft gjennom bemanningsbyrå.

- I våre fabrikker er det ansatt ca. halvt om halvt med nordmenn og utlendinger. Fokuset vårt er at de ansatte skal ha det bra på jobb. I Lerøy har vi satt oss noen verdier vi ønsker å leve etter, inkludering og respekt for hverandre og det enkelte individ er to av disse. Uansett hvem vi er eller hvilket land vi kommer fra. Fra våre ansatte får vi tilbakemeldinger på at vi er en god og ettertraktet arbeidsgiver. Det er godt å vite at de føler seg verdsatt hos oss.

I dag er det flest unge, nyutdannede mennesker fra Øst-Europa som kommer hit. Dette bildet fra fabrikken i Hestvika ble tatt i 2016 i forbindelse med nyheten om at Lerøy-konsernet skal bygge ny fabrikk på Jøsnøya.Foto: Lars Otto Eide

 

Lærer norsk

Opp gjennom årene har det nok vært størst forandring for de norske ansatte som har gått fra å være overtallig norsktalende til en minoritet språkmessig, sier Jobotn.

- Når det gjelder fremmedspråklige som ikke har mengde norskkunnskap føler vi at vi har nådd smerteterskelen her hos oss.

I en artikkel i Hitra-Frøya for noen dager siden kunne personalsjef Jobotn fortelle at ledelsen i samråd med ansatte har bestemt at alle som skal jobbe ved nyfabrikken på Jøsnøya må beherske norsk.

- Vi mener det er viktig at norsk prioriteres så nå er 55 ansatte i gang med norskkurs, noen få har takket nei. Så lenge vi ser at slike tiltak er nødvendig og at de hjelper oss til å få på plass en stabil arbeidskraft er det verdt det.

Språkutfordringer på en internasjonal arbeidsplass som Lerøy er veldig arbeidskrevende når de skal sikre seg at alle forstår. Blant annet med tanke på sikkerhet og matvaretrygghet.

- I tillegg er det for de ansattes egen del. De setter seg selv i en sårbar situasjon hvis de ikke kan norsk. Dessuten skal de kunne følge opp sine barn i barnehage- og skolesammenheng, og integreres i lokalsamfunnet. Vi oppfordrer våre ansatte til å praktisere norsk i størst mulig grad både på jobb og i fritiden.


Fabrikkene går på høygir. Så mange laksetrailere forlater øyregionen daglig nå før jul

Apetitten på laks øker i jula. Det merker laksefabrikkene i øyregionen godt.

 

Helt avhengig

Arbeidsinnvandringen byr på noen utfordringer.

- Per i dag er det for eksempel en del som velger å reise hjem når de blir sykmeldt. Som bedrift skal vi ha en tett dialog med våre ansatte, men vi opplever at det er utfordrende og veldig ressurskrevende å kommunisere og følge opp når de befinner seg i hjemlandet.

På den andre siden har nordmenn noe å lære av arbeidsinnvandrerne, sier personalsjefen.

- De er flinke til å vise nærhet, tilstedeværelse og empati for hverandre. Dessuten har de med seg et rikt kulturliv hit. Klarer vi sammen å ta i bruk hverandres styrker på et fornuftig vis blir det bra.

Uten arbeidsinnvandrerne hadde Lerøy slitt som bedrift og vi som region, slår Wenke Jobotn fast.

- Vi hadde ikke hatt mulighet til å produsere slik vi gjør i dag.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no