Internasjonalt øysamfunn

Innfødte og innvandrere har et litt ulikt syn på suksesshistorien Hitra og Frøya

Fra få til veldig mange med utenlandsk bakgrunn på bare et tiår. Hva skjer mellommenneskelig på Hitra og Frøya da? Vi har spurt ekspertene. Innfødte og innvandrere har et litt ulikt syn på suksesshistorien.

Det virker som omfattende arbeidsinnvandring til små samfunn skaper færre sosiale problemer enn det som er erfaringene fra storbyene som også har fått mange innvandrere

Nyheter

Johan Fredrik Rye og Jennifer Leigh Bailey er begge professorer i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Rye forsker på ulike former for mobilitet i de sen-moderne samfunnene og har de siste årene fokusert på ulike aspekter knyttet til arbeidsinnvandringa. Bailey har jobbet med samarbeidsprosjekter med folk på kysten, blant annet hvordan skape sosialt bærekraftige samfunn. Begge kjenner derfor "caset" Hitra og Frøya godt; fra veldig få til stor andel arbeidsinnvandrere på relativt få år.

SERIE: INTERNASJONALT SAMFUNN Her har vi samlet alle sakene

Lokalavisas serie dette året - "Internasjonalt øysamfunn" - har sett på ulike praktiske sider ved at rundt hver femte øyværing nå har utenlandsk bakgrunn. Men hva skjer mellom mennesker når småsamfunn gjennomgår en slik omveltning?


Serie: Internasjonalt øysamfunn
  • I løpet av de ti siste årene har øyregionen blitt internasjonal. Mer enn hver femte øyværing har nå utenlandsk bakgrunn.
  • Hvordan påvirker dette dagliglivet på Hitra og Frøya?
  • I en serie artikler dette året har lokalavisa satt søkelyset på dette.
  • Vi har tidligere blant annet møtt handelsstanden, barnehagene, trossamfunnene, idretten og nødetatene.
  • Vi har også analysert de siste års promilledommer for å se om innflytterne gjør utslag i den statistikken.
  • Og vi har sett på hvordan grendalagene jobber for å inkludere innflytterne.
 

- Dere er pionerer i det store "eksperimentet". Og det virker å gå bra. Tekniske løsninger en ting, men det handler også om å være et samfunn der alle vil være med. Det er her nøkkelen til suksess eller fiasko ligger. Den største utfordringa ligger i å beholde yngre folk, "alle" kystkommuner jakter jo på de samme. Og det er fortsatt en utfordring for Hitra og Frøya. Det som ofte skjer i tilfeller med stor innvandring, er at det oppstår mange språkspørsmål og mange reaksjoner mot innvandrere. Men i deres området har man klart å trekke samfunnet i rett retning og brygge bruer. Hvorfor det er blitt sånn, er noe andre samfunn kan lære av, mener Bailey.


Vårt internasjonale øysamfunn

- Integreringen foregår ute i grendene

Mener kommunen bør satse på tiltak som gjør at arbeidsinnvandrerne vil bli boende i grendene.

 

- I all hovedsak fremstår dette som en suksesshistorie

Johan Fredrik Rye og kollegene har brukt mye tid i øyregionen og snakket med både innfødte og innvandrere.

- Vi har brukt mye tid på Hitra og Frøya de siste årene, som vi bruker som et eksempel på hva som skjer når et kystsamfunn på kort tid (ca. 10 år) opplever stor-innrykk av utenlandske statsborgere. Vi har intervjuet både personer i ledende posisjoner på øyene (næringsliv, politkk, det frivillige samfunnet) og mange av arbeidsinnvandrerne og deres barn. I all hovedsak fremstår dette som en suksesshistorie, både for fiskeindustrien (som får god arbeidskraft), lokalbefolkninga (som opplever et blomstrende lokalsamfunn) og for arbeidsinnvandrerne, som får - ut fra deres hjemlige standarder - gode jobber og inntekter, sier Rye.

Oppfatningen av graden av suksesshistorie, kan imidlertid være litt forskjellig ut fra hvem man spør.

- Ikke minst blant lokalbefolkningen fremstår de siste års arbeidsinnvandring som en nesten ubetinget suksesshistorie. Våre informanter gir også inntrykk av at arbeidsinnvandrerne trives og er fornøyde, og at det ikke har vært særlige sosiale eller kulturelle vansker. Det virker som omfattende arbeidsinnvandring til små samfunn skaper færre sosiale problemer enn det som er erfaringene fra storbyene som også har fått mange innvandrere, begynner professoren. Og fortsetter:


Vårt internasjonale øysamfunn

- Elevene trenger ikke snakke norsk seg i mellom

Andelen fremmedspråklige elever på Nordskag oppvekstsenter er så stor at ungene også kan "la være" å snakke norsk i store deler av barnehage- og skoledagen.

 

- Arbeidsinnvandrerne er mer nyanserte

- Arbeidsinnvandrerne er mer nyanserte når de forteller om sine erfaringer. Flyttinga til kystsamfunn som Hitra og Frøya er i utgangspunktet bra, her får de arbeid som betaler langt bedre enn jobber i heimlandet. De sikres en materiell velferd og det er selvsagt viktig. Men de fleste ville nok ha sluppet å reise til Norge, hvis det hadde vært mulig å finne gode jobber og materiell velferd i heimlandet. De aller fleste arbeidsinnvandrerne har dessuten jobber som er lite attraktive ut fra norske standarder; relativt lave lønninger, fysisk krevende, monotont, og små muligheter for en yrkeskarriere. Mange har gode utdannelser fra heimlandet, men får ikke brukt sin kompetanse i kyst- og bygde-Norge. De føler seg gjerne også svakt integrert i de norske lokalsamfunnene, både på grunn av språklige utfordringer og fordi de opplever at lokalbefolkninga egentlig ikke er så interessert å inkludere dem. Det er litt på samme måte som med "norske" tilflyttere - det tar gjerne flere generasjoner før man blir akseptert som en ekte hitterværing eller frøyværing. Men for østeuropeerne er veien frem til å bli fullt ut akseptert i lokalsamfunnet enda lenger, forteller Rye. Konsekvensen er derfor at mange bruker mye tid og ressurser på opprettholde kontakten med hjemlandet, både gjennom reiser til hjemlandet og gjennom virtuelle kontaktformer - regelmessige telefoner, internett, tv-stasjoner fra heimlandet og så videre.

Forskerne har har også snakket med mange innvandrerungdommer i kystsamfunnene.

- De forstår foreldrenes valg om å flytte ut av heimlandet, men mange hadde helst sett at de hadde blitt heime. Som foreldrene opplever noen av de ikke helt aksepteres helt og fullt ut blant lokalbefolkninga, sier Rye.


- Hvem skulle ellers startet opp judo lokalt?

Bragte nasjonalsporten sin til øyregionen.

 

Ildsjeler og godt lederskap

Bailey mener grunnen til at det - i hvert fall på overflata - ser ut til å være en suksesshistorie, er veldig tett samarbeid mellom ulike aktører på Hitra og Frøya.

- Man er enige om at man skal gjøre noe med det. Det er ildsjeler innen industri, på politisk side, i videregående skole - alle trekker sammen og jobber sammen i stedet for å lage splittelser. Så er folk naturlig nok redde når det skjer store endringer. Da betyr godt lederskap mye, sier hun.

Baily, som selv opprinnelig er fra USA, ser også at det kan være ting under overflata som ikke er kommet like godt tilsyne når suksesshistorien Hitra og Frøya skal fortelles.

- Mange beskriver en lang suksesshistorie, hva bør Hitra og Frøya være opptatt av nå?

- Når det er vellykket på overflaten, kan det være ting under som bør fram. Det kan være skjulte følelser som folk ikke våger å si noe om. Suksess på overflaten trenger ikke framstå like god når man begynner å grave. Det er viktig at dere fortsetter å være flinke. Folk må lære norsk. Integrering går bedre på Hitra og Frøya enn andre steder, og det er viktig å fortsatt være oppmerksom på språket.


- Bor under forhold med fukt og mugg

Mange nyankomne arbeidsinnvandrere må ta til takke med kummelige boforhold.

 

Våger vi å snakke om de vanskelige tingene?

- Kan det være verre å framstå som mislykket, og å snakke om de dårlige tingene, når samfunnet som helhet framstår som suksess?

- Når alt vokser og alt ser bra ut, er dette følelser folk skyver fra seg. Og de som kjenner på dette, finner ingen "rett" til å si det. Så det kan hende at ting koker under overflata. Jeg har ingen forskning og data fra Hitra og Frøya på dette, bare erfaring fra USA; På overflaten ser det bra ut, mens det store mindretall ikke er så glad. Jeg har altså ikke fakta på dette, men det er noe å være oppmerksom på, sier Bailey.

Gjennom sine mange besøk i øyregionen, har Bailey kommet i kontakt med alt fra store næringsaktører til elever. Hun skryter av gode samfunnsbyggere, men advarer samtidig også mot endrede maktstrukturer.

- Det er viktig å ha noen som Witzøe (Gustav Witzøe, Salmar, red.anm.) i området, som tjener store penger, men også er interessert i å investere i eget samfunn. Det er altså en av fordelene at pengene ikke bare går ut av samfunnet, men noe blir igjen. Men dette gir ham samtidig også makt, det er også noe å tenke på. Men så langt er jeg bare imponert over hva dere har gjort, altså, sier Bailey.


Rykker oftere ut grunnet språk-utfordringer

Når nød og usikkerheten truer er det viktig å finne de riktige ordene - både for pasienten og ambulansepersonellet. Med rundt 70 nasjonaliteter på øyene, er det blitt en ny utfordring.