Lokalavisas journalister oppsummerer nyhetsåret 2017, her fra Kirsti Marthine Flathagen:

”Landkrabbe” sier man om folk som ikke er så sjøvante.

En oppvekst i blokk i Trondheim er ikke noe som gir deg saltvann i årene. Og selv om jeg er stolt av at halvparten av genmaterialet jeg har i kroppen kommer fra ei flott fjellbygd i Hedmark, er det neppe med på å gjøre meg til en sjøulk. Jeg har riktignok bodd her i øyriket i nesten hele mitt voksne liv og er en hyppig passasjer på Hurtigbåten, men det er likevel ikke nok til å få anerkjennende nikk eller stjerner i margen fra øyfolket. Kanskje fra gamle naboer i oppgangen i blokka, men ikke fra folk som nærmest har blitt født nede i fjæresteinene, og lærte seg å ro før de kunne gå. For slik er det vel her ute?

Det er i korte trekk sjøerfaringen til en av journalistene som mønstret på som mannskap da lokalavisen Hitra-Frøya sjøsatte redaksjonen i sommer. I løpet av en juniuke besøkte vi små viker og holmer i Snillfjord, Hitra og Frøya som vi vanligvis ikke er innom i løpet av et travelt nyhetsår.

Vi fikk blant annet høre historien til Tom, som ble med sin bilselgerpappa ut til Kvenvær med en bil, og endte med å kjøpe en hel øy. Og om Gunnars livsfarlige lek under krigen på Sunde. Kanskje leste du om vårt møte med Georg på Sørburøy som måtte finne egne løsninger for den spesielt store fangsten?

Da vi ankret opp i Børøsundet la jeg merke til et par snekkere som utbedret taket på en garasje. Jeg ringte på døra til det tilhørende bolighuset, og Rigmor Thingstrøm åpnet opp både inngangsdør og hjertedør. Hun fortalte villig om både sitt eget hus og bygdas historie. Om hvordan husveggene var isolert med gamle utgaver av Sunnmørsposten, som i 1947 kunne fortelle om ”særleg godt sildafiske”. Jeg ble møtt med en varme og åpenhet som viste seg å bli kjenningsmelodien for alle møtene vi hadde denne uken. Folk har bydd både på kaffe og gode fortellinger.

Gode historier fra flotte folk som kanskje ikke hadde nådd vårt skrivebord foruten den ukelange ferden vår i øyregionen. I løpet av denne sommeruken fikk vi møte folk der de er, og lot dem få fortelle om det som opptar dem der og da. Absolutt i ånden til en lokalavis.

Ja visst, skal vi dekke hendelsesnyheter. Vi skal omtale havbruk og næringsliv. Vi skal skrive om kommunepolitikk og lokale vedtak.

Men sannelig er det mange gode historier gjemt på øyer og skjær i lokalsamfunnet vårt. Flotte beretninger fra den vanlige mann og kvinne. Fortellinger til å smile av. Eller som får deg rørt. Eller kanskje får deg til å reflektere litt.

I møte med folk er det ikke så nøye om man kan sin styrbord eller babord. Eller ”lyr, lodde og lampe” som ubåtkapteinen i Harald Heide Steen jr.s skikkelse så vittig fargelegger for oss. I møte med mennesker er det viktigere å ha evnen til å lytte. Og da kan selv en landkrabbe dra på tokt.